En av de fineste skogstier på Øståsen er etter min mening stien forbi Toputta i Lushaugen. Dette er en sti som går på naturlige bergrygger over myrterreng og er en naturlig sti. Som jeg innbiller meg er en av de stier som ”finnene” i Skrukkelia brukte for å gå til bygda i nødvendige ærend. Min mor fortalte mange ganger om en slektning fra Skrukkelia, - (mine oldeforeldre Iver Torsteinsensen Hanserud/Grinækerseie og kona Karen var begge fra Skrukkelia), - og som kom innom i Hanserud når han gikk over åsen. Han hadde følge med en geitebukk, og denne snudde en gang etter at de hadde gått fra gards. - Og tok rennefart og stanga a bæssmor , som sto bøyd over gryta i ”kokeriet”. Kokeriet var et åpent ildsted , øst for størhuset hvor tøyet ble skrubbet og kokvasket i ei stor jerngryte, og hvor grismaten ble kokt. Hu bæssmor lå på Nedre Svartbekksætra som ungjente, og han bæssfar hadde skåret inn initialene MH + MH ( Martinius Hanserud og Marthe Halvorsrud) i et hjerte på veggen i sæterstørhuset der. Dette kunne vi også bekrefte første gang vi besøkte sætra sammen med Ivar og Oskar Hanserud på 1960 – tallet.

Toputtstien tar av østover fra hovedstien mellom Malsjøhytta og Lushaugen, ca 2/3 oppe i Lushaugen, og er tegnet inn på det gamle kartet over Tingelstad Almenning. Den er ryddet og merket der hvor den er utydelig i skogbunnen. Når man kommer opp på Toputtplatået er stien meget tydelig. Det er også lett å finne tjernet Slettangen fra denne stien, dersom man tar av ved en liten putt syd for stien, - øst for den østligste av Toputta, og går ca 150 m sydover i retning av Slettangen, - ser man tjernet ca 1 km lenger syd. Det er her meget god utsikt fra en flott fjellknaus som har hyller som en tribune. Slettangen når man ellers enklest fra enden av veien forbi Malsjøsætra. Det er her bare ca ½ km opp til Slettangen.

Når man følger Toputtstien utover mot Tuvsæterlia møter man den gamle, blåmerka stien fra Lushaugen til Bustevollhytta og Tuvssætra fra nordvest. Toputt-stien deler seg i to løp som begge ender ved Bustevollen. Den egentlige stien går rett østover og ned lia mot Bustevollen, og den andre er ei tømmergutu som tar av oppe i lia , før man kommer til den nevnte Lushaugstien. Denne tømmervegen krysser ei betydelig myr før den går over i lettere terreng nedover lia. Begge stiene ned til Bustevollen ender i store hogstflater, men merkene skulle (foreløpig) være mulig å se fra Bustevollen.

Lushaugstien fra Tuvssæterlia er også fin å ta som hjemtur, eller man kan gå ned til Bustevollhytta, - og følge en grovplanert veg nordvestover, - og som går nesten fram til skihytta ved Lushaugen (Skiløypa - ”Malsjørunden”). Som beskrevet senere kan man også ta ”Malsjørunden”, - ved å følge Bustevollvegen østover mot Steinholen, og følge en sti til Tommelsjøholvegen ved Langfallhaugen, eller man kan fortsette stien nedover mot munningen av Jønlidalen og Risbakken.

Finskjeggholen – Lauvlisætra – Svera.

En annen fin sti er sæterstien mellom Finskjeggholen, Løvlisætra og Sverasætra.

På Sverasætra starter den som en fortsettelse av traktorveien til sætra fra Badstuvegen, - rett nordover og krysser to hogstflater hvor stien er merket. På den øverste og nordligste hogstflata var stien svært maltraktert av almenningen i 2005/2006 da de har benyttet store maskiner som har rotet opp store steiner og satt dype spor. (Skogsbunnen er behandlet for å bedre tilveksten!) Det er nå ryddet og merket en slags sti over flata! (ca 100 m).

På Finskjeggholen går stien ut vestover, - parallelt med gjerdet langs sydsiden av vollen, men ca 20 meter lengre syd. På Løvlisætra går det også ut en sti østover i retning av Lushaugen, men den ender omtrent ved Vinstralinna II. Derfra er det imidlertid lett å ta ut retningen mot Lushaugen.

Stien Sverasætra – Lauvlisætra - Finskjeggholen er meget fin og lett og følge, og er en fin trase for å gå fra Lygna ned til Moen og Jaren. Man kan også kombinere ved å gå tilbake fra Finskjeggholen til Lushaugen og følge den blåmerka stien, - eller ta av og gå ned Svartdalen.

Fra stien Finskjeggholen – Lushaugen kan man ta av der stien svinger østover langs Lushaugen, - ved Svartdalen. Det går en sti / gammel tømmermedd nedover Svartdalen ( parallelt med skiløypa, men litt lenger sør, - nærmere Lushaugmassivet ). Denne svinger litt mer sørover nederst i Svartdalslia over en liten bekk og følger en traktorvei i Lushaughellinga sør for Svartdalen og ender på endeplassen for bilveien i Svartdalen.

Når man går fra skihytta opp til Lushaugtoppen, tar det av en sti direkte opp til toppen når man kommer opp på høgda med Lushaugputten. Denne kommer opp på toppen ved den gamle utedoen. Like ved denne stien, rett nedafor utedoen ligger det en severdighet som ser ut som en utepeis ca 20 meter syd for stien. Dette er sikkert fra en gammel hytte e l som er benyttet av n’Nils Lundberg under bygging av Hytta.

Det tar også av en sti fra stien mellom skihytta og Lushaugtoppen, - først sydover for så svinge vestover langs nordsida av Lushaugputten og opp på Vesle – Lushaugen ( på den nordligst av VesleLushaugens to topper) . Fra den sørligste av toppene på Vesle – Lushaugen går det en grei sti / traktorvei ned til Malsjøsætra (kommer ned rett ved det gamle DNT-skiltet for stimerking). Denne stien deler seg egentlig i tre løp noen hundre meter ovenfor Malsjøsætra, - og et løp kommer ned ved Malsjøhytta, og det andre kommer ned i en sving på bilveien når man kommer opp bakkene mot Malsjøsætra. Stien til Vesle-Lushaugen følger delvis en gammel tømmergutu som ender rett syd for den sydligste av Veslehaugens to topper, - og som starter ved Malsjøhytta, bare et steinkast vest for der Lushaugstien begynner. Traktorveien deler seg i en sauesti som går rett opp på VesleLushaugen, - og en som går ned mot Lushaugputten, og går sannsynligvis inn på den stien som er nevnt ovenfor forbi Lushaugputten.

Nordvest for Lushaugputten, - i hellinga ned mot og bare noen hundre meter vest for Skihytta, står et klenodium av en hjemmelagd maskin. Visstnok en elg-slede med (fjernet) motor, - girkasse, differensial og belter, og med hydraulisk styring fra ”draget” , - via skivebremser på hver trekk-aksling. Visstnok lagd av Hans Rækken. Den står på et hogstfelt som strekker seg ned til stien til Skihytta, og bare ca 100 meter fra stien (oppover/sydover) og ca 200 meter vest for skihytta.

Det går en fin, - blåmerket sti fra Svartdalsshytta til Sverasætra, men den krysser en dyp myrbekk ved Svartdalshytta, og den gamle kavlebrua her er meget usikker og burde vært erstattet, Det er imidlertid ikke dypt, bortsett fra akkurat i selve bekkeløpet, - og man kan eventuelt hjelpe seg med en planke der brua er ”borte”.

Hovedstien fra Svera går ned til Høgda ( Lysenhytta eller feilaktig kalt Sandgrava). Men det tar av en gammel sti når man kommer inn på tømmerveien som svinger sørover mot Høgda, litt ned i Hemersæterhaugen / Hællomshøgda. Denne stien går litt nord for ØverHællom, og går langs gjerdet ( i nord for ) på NerHællom. Dette er en fin vei ned mot bygda , over Hanserudsvegen eller over Geiteryggen. --- Skal man ned mot Gran/Ringstad, er det enkleste å ta sykkelstien/trilleovergangen til Hvalabysætra og følge tømmerveien til Graff. Derifra kan man ta en av de to gutuene ned til Hvalaby eller Lynne. (Breigutua er nylig blitt blåmerket fra Ringstad til Almenningsbommen!)

Rånåsen og Øverhagamana.

Det er en fin sti og delvis en gammel hestevei, fra bommen ved Lia (Risbakkvegen ) , sørover og øst for Lia og oppover i Øverhagamana. Øverhagamana er en topp sør og vest for sjølve Rånåsen, og er som en forlengelse av Lynnebakkgrenda mot Rånåsen. Den er ca 100 meter lavere enn Rånåsen, og mellom de to ligger Klopptjennet, og Klopptjennsdalen strekker seg mot nordvest , nedover mot Lia. Øverhagamana ser ut som en skulder på Rånåsen sett fra nordvest (Jaren-Brandbu) mens den går i ett med Rånåsen når man ser fra sydvest (Gran). Langt oppe i Klopptjennsdalen tar det av en gammel hestevei bratt nord- østover og opp i Rånåsen. Den gjør en skarp sving mot sydøst og den ender på den blåmerkede stien, - mellom Rånåstoppen og den sydlige toppen med TV-masta, i den siste kneika opp mot Rånåstoppen. Øverhagamana-stien er flottt å følge, og ender ved Graff, øverst og nørdst i Lynnebakka. Stien deler seg før man kommer ned til Graff; Den egentlige stien svinger sydvestover og krysser ei hogstflate og følger så en traktorvei et lite stykke mot syd for å ende ved Graff. Den andre delen er en sauesti som tar av litt oppe i Øverhagamana , mot syd øst . Denne stien går så i en bue sydover og ender også hos Graff, på vegen mot øst og Hvalabysætra, -bare noen få meter øst for Graff. Denne stien er bedre å følge enn den første, - som er ganske igjen-grodd og utydelig over hogstflata.

Ved Graff ender sæterveien fra Randsjølia over Hvalabysætra, - og som man følger et stykke når man går fra Almenningsbommen i Lynnebakka til Rånåsen.

Går man litt vestover (utover ) fra toppen av Øverhagamana (i nord –like før stien stuper nedover mot Klopptjennsdalen ) kommer man til en skrent med meget god utsikt over bygda.

Fra Graff går det ei gammal gutu nedover Lynnebakka, over Åsenga ned til Sørgarn Hvalaby. Denne guta er ganske gjengrodd (særlig det stykket som skjærer av Åsengveien) - og bratt, - den er stykkevis tegnet som bilvei på kartet, men er bare mulig å gå til fots.

Fra Hvalaby går det ei idyllisk gardsgutu sydover til Lynne. Her kan man ta en annen gutu oppover Bakka igjen, forbi Nedre og Øvre Lynnebakken og opp til ferista eller helt opp til parkeringplassen ved almenningsbommen. ( Dette er Breigutua som nå er blåmerket!)

En flott rundtur kan man gå fra Åsenga, langs den nye skogsveien nordover langs Vinstralinna. Der denne ender, - går det en sti nordover og inn på Øverhagamana – stien sør for Lia ( Risbakkvegen) . Fra endeplassen av den nevnte skogsveien går det også en bratt traktorvei oppover hogstflata som strekker seg fra skogsveien og oppover i Rånåsen/Øverhagamana. Det tar også av en sti noe lenger nord (fra stien mot Lia) opp til den gamle driftsveien/stien fra Lia mot Øverhagamana.

Man kan legge turen over Øverhagamana, - ned til Graff og videre ned til Åsenga igjen. Man kan jo også ta av fra Øverhagamana-stien øverst i Klopptjennsdalen og følge hesteveien opp mot nordøst mot Rånåsen.

Fra Sætervegen fra Randsjølia over Hvalabysætra tar det av en sti som kan brukes som trillesti til Risbakkvegen nær Sandgrava. Denne er også fin for å ta ved en rundtur til fots i Rånåsen og Øverhagamana. Stien deler seg nord for Hvalabysætra, og den vestre greina går faktisk helt fram til Høgda slik at man ikke behøver gå Risbakkveien på rundturen.

På vestsiden av Rånåsen (dvs eg Øverhagamana) går det en ny og bratt bilvei nesten opp mot ryggen på Øverhagamana fra tømmervegen fra Åsengvegen nordover langs Vinstralinna. Denne veien tar av bare ca 200 meter nord for ”svingen” i Åsengveien, - og ender i ei bratt hogstflate med meget bra utsikt.

Lærensæterberget og Lærensætra.

Svartbråtaberget.

Terrenget syd for Lynnebakka.

Lærensætra ligger nær bilveien fra Randsjølia mot Breitjernet, ca 1.5 km fra krysset ved Sagvollvegen. På hogstflata syd for sætra går det ut to stier mot Lindstadhagan og mot tømmervegen fra Lindstadhagavegen opp mot Skiakershytta oppunder Svartbråtaberget. Den sydligste stien, som muligens er rester av ei gammal tømmerrenne, - går ut fra hogstflata, opp ei bratt hylleformet skjæring. - Den nordligste stien er meget god, og er sikkert den gamle sætergutua fra Læren mot sætra. Stien tar av fra bilveien ca 80 meter nord for ”passhøyden” /kollen (med fin rasteplass), - ved bilveien ca 400 meter syd for Lærensætra. Den sydlige stien mot Lindstadvegen tar av vestover ca 200 meter syd for den samme ”kollen”, og kommer ned på tømmerveien til Skiakerhytta oppunder Svartbråtaberget, - i en av de øverste svingene før hytta.

Man finner lett Lærensæterberget bare ca 400 meter nord for den nordligste stien, som går opp gjennom et ”søkk” i høydedraget. Stien til Lærensæterberget tar av nordover på en kolle idet man kommer opp bratta fra hogstflata, og fortsetter opp langs den østre kanten av den store hogstflata som ligger vest for toppen av Lærensæterberget. Stien følger den sydlige ryggen av selve toppen av Lærensæterberget. Det fortsetter en svakere sti videre nordover fra toppen, og den kan følges helt over mot den gamle traktorveien fra Lynnebakkhøgda mot Lærensætra, - og den kommer inn på denne traktorveien på høgda hvor denne stuper nedover mot sydøst og Lærensætra. På nordsida av toppen av ”Berget”, tar det av en sti nedover mot vest, og denne kan følges til den fine gutua som går nedover mot Lynnebakka ved (KasperA)/Lynneng (beskrevet nedenfor). - Det er god utsikt på Lærensæterberget da det er ei stor hogstflate vest for toppen, og det er også en flott utsikt over de østlige deler av åsen fra stien nordover mot traktorveien fra Lynnebakka til Lærensætra. Denne stien burde merkes godt da det er ei fin rute mot Lynnebakkhøgda, - slik at den blir lettere å finne, for det er mange sauestier som man ikke bør følge! - Det tar også av en traktorvei (fra den nordgående stien), - nedover hogstflatene nord for ”Berget”. Denne traktorveien går mer over i en fin sti nedover, - og går delvis i skogkanten langs nordsiden av den store hogstflata som strekker seg helt ned til de øverste hyttene øverst i , - og syd for Lynnebakka. Man kommer inn på denne stien fra Riis, ved å ta en sti opp mot sydøst ved dobbeltgarasjen, ca 100 meter ovafor ferista. Man kan også komme inn på stien ved almenningsbommen ved å følge en sti som går nedover mot sydvest. Man kommer da inn på den østgående stien ved en fin gresslette på nordsida av hogstflata. Det er nå også merket en fin sauesti fra det sydøstre hjørnet av parkeringsplassen ved almenningsbommen sydøstover mot den fine stien langs hogstflata. Denne stien kommer inn på stien østover ved en flott bergskrent, som er et fint turmål i seg selv.

Nedafor og syd for Riis krysser den stien som er beskrevet langs den store hogstflata ei betydelig myr, så det er ikke hensiktsmessig å følge stien lenger vest enn til Riis, der stien går helt inn til lemmen til bolighus, og altså Lynnebakkveien. Skal man videre nedover kommer man inn på den gutua som beskrives nedenfor, slik at det kan lønne seg å ta omveien om Riis/dobbeltgarasjen for å unngå den nevnte myra!

- Fra Riis går det en gammel gutu/sti nedover mot syd langs et hyttegjerde mot den nedre delen av den store hogstflata ( og traktorveien/stien oppover mot øst), - og over hogstflata, - og videre mot bebyggelsen ved hytta ”Karensberget”. Herfra går den flotte traktorveien/stien oppover mot hogstflata ved Lærensæterberget, - og det går bratt bilvei/gutu ned til det store postkassestativet ved Lynneng.

Gutua mot syd fra Riis mot ”Karensberget” er noe gjengrodd akkurat der den går inn på nordsida av den store hogstflata, slik at det burde ryddes og merkes godt akkurat der, slik at det blir lettere å finne stien når man går nordover mot Riis! Det tar av en god tømmervei fra gutua ved sydenden av gjerdet til den nevnte hytta ved Riis. Denne går østover og går inn på gutua ved hogstflata høyere opp etter ca 200 meter! Det er faktisk å foretrekke å benytte denne veien selv når man skal gå Riis – Karensberget, for man får da en meget fin trase på skrå over hogstflata, slik at ”vægen” blir helt entydig! Gutua Karensberget - Riis er i følge oppsittere ved Riis den gamle forbindelsen fra bygda innover almenningen, og den fortsatte over mot grenda ved Lindstadvegen, forbi det egentlige Karensberget! Fra Karensberget kan man tydelig se traseen til gutua sydover, men den er sperret av inngjerding av eiendommer.

Det er også meget god utsikt på ei hogstflate ved sætergutua/stien fra Lærensætra mot bygda, lenger vest, rett ovenfor Lindstadhaga-grenda. Stien går ut nordover ved et stort hyttekompleks, - Fåberghytta, helt nord i Lindstadhaga-grenda, ved en lem mot ei hamn. Stien svinger østover og kommer til den store hogstflata etter noen hundre meter, og følger den nordre kanten av hogstflata østover. - Det er bra sti over åsen, og den er flott ryddet ned mot en forlatt rød arbeidsbrakke på hogstflata syd for Lærensætra. Stien fortsetter ned til Lærensætervegen, og ender her ca 80 meter nord for en høyde syd for Lærensætera. Det er god parkeringsplass og rasteplass på høyden.

Det går ei fin tømmergutu mot Lærensæterberget fra den midtre delen av Lynnebakka,- østover fra eiendommen ”Karensberget”, - dvs rett oppover fra den veien som tar av sydover (-og bratt østover) ovenfor Lynneng . (Ved det store postkassestativet – ”Hjørdis’ plass” -). Ved hytta ”Karensberget” tar den tidligere nevnte gutua av nordover langs hyttegjerder mot Riis, mens den flotte gamle tømmerveien/gutua går rett østover forbi den øverste boligeiendommen (Morstad). Denne gutua er meget fin og krysser ei hogstflate med flott utsikt mot vest. Gutua passerer ei gammal arbeidsbrakke rett oppunder Lærensæterberget, og ender i det nordvestlige hjørnet av hogstflata vest for ”Berget”. Det tar også av en fin sti mot sydøst fra gutua på ei slette like før man kommer opp til arbeidsbrakka og hogstflata, og den går over til ”sætergutua”/stien fra Fåberghytta mot Lærensætra. Dersom man merket en trase over hogstflata ved Lærensæterberget, - fra stien som kommer inn i det sydøstre hjørnet (fra stien Lærensætra- Lindstadgrenda), over toppen av ”berget”, - til det nordvestre hjørnet og gutua ned mot Lynneng, - får man en fin trase mot bygda!

Det går et djupt dalsøkk tvers over hogstflata i den traseen som er beskrevet, - i vestkanten av selve Lærensæterberget, - dvs nedover mot nordvest, og det går en traktorvei i dette dalsøkket. Denne fortsetter dalsøkket nedover og ut på den store hogsflata nedover syd for Lynnebakka. - Dalsøkket og bekk krysser hogstflata. Det lønner seg ikke å gå dette dalsøkket da traktorveien er dårlig og myrlendt, så det er bedre å følge stien langs den nordre kanten av den store hogstflata, og som krysser bekk og dalsøkk.

Dersom man tar av vestover, - opp en bratt merket sauesti over vestryggen av dalsøkket, - nær den nordvestre enden av hogstflata oppunder og vest for Lærensæterberget , kommer man inn på den fine stien og traktorveien nedover mot ”Karensberget” - Lynneng. Det går også en brukbar fortsettelse av sauestien fra dalsøkket oppover mot øst mot toppen av ”Berget” fra den nordvestre enden av dalsøkket. Man kan også ta sti fra Lærensæterberget nordover mot traktorveien fra Lynnebakkhøgda mot Lærensætra, - nordover langs ryggen av ”Berget” som tidligere nevnt. Det går egentlig to dype dalsøkk nedover mot nordvest fra hogstflata vest for Lærensæterberget. Det går en bekk i det sydlige dalsøkket, mens det nordligste søkket fortsetter nedover og krysser den store hogstflata nedover langs Lynnebakka. Det tar av en merket sauesti mot nord (og stien langs den store hogstflata mot Lynnebakka) knapt hundre meter ned i dalsøkket, og dette er en snarvei mot Lærensæterberget, men man får da ikke med seg den flotte utsikten fra toppen av høgda på den store hogstflata!

Der den nordgående stien fra Lærensæterberget kommer inn på den fine stien nedover mot vest og Riis og ”Karensberget”, tar det av en traktorvei østover (oppe på høgda) og tar et par store svinger østover ned hogstflata mot Lærensætra”, der den går inn på traktorveien fra Lynnebakkhøgda like ovafor (nordvest for) sætra. Det er som nevnt kjempeutsikt både øst og vestover fra kollene på høgda her på hogstflatene nord for Lærensæterberget! Fotoapperat!

Den sydlige stien fra bilveien ved Lærensætra går ut omtrent 200 meter syd for nevnte høgda på bilveien syd for Lærensætra, og går sydvestover opp et skar av ei tømmerrenne. Det ligger ei litt problematisk tørrgran over stien i det nedre partiet mot hogstflata. Denne stien kommer ned i den øverste svingen i gutua/veien opp til Skiakershytta. Det går også ut en litt dårligere traktorvei nedover mot Lindstadvegen fra denne svingen (tar av mot nordvest like nedenfor svingen). Dette er en fin turvei, og det er også mulighet for parkering (?) ved ferista nede ved hyttene i østlia ovafor Lindstadgrenda.

Høydedraget mellom Lærensæterberget og Svartbråtaberget kalles Marktoppen av lokale folk. Det har gått stier nord – syd, - vest for og over Marktoppen, men den fine stien som går vest for selve ”høgda” er i alt vesentlig ødelagt av ei stor ny hogstflate (2006). Fra Lærensæterberget kan man se at det er en tydelig topp mellom Lærensæterberget og Svartbråtaberget, ca 20 grader ”vestafor syd”, (retn 200˚). Det ser ut som om hogstflatene på vestsida av Marktoppen nå strekker seg helt opp til denne toppen, så det kan muligens være fin utsikt derifra. Det er mulig det er denne toppen som kalles ”Marktoppen”? Bemerkning: Jeg har nå vært en tur sydøst og ovenfor Lindstadhagan/Fåberghytta og krysset de fleste hogstflatene! Følger man stien fra Fåberghytta østover tar det av en fin eldre traktorvei oppover (sydøst) rett ovafor hytta. Denne går inn på og oppover den store eldre hogstflata langs den søndre kanten. Her er det fin utsikt (og tyttebærterreng!), og man kan ta seg videre oppover mot sydøst. Jeg kom opp på den fine toppen som ses fra Lærensæterberget. Hogstflata strekker seg faktisk ca 200 meter videre østover i et myrterreng. Det er flott utsikt fra denne toppen, og det er en fin rasteplass der! Det går et (merket) dyretråkk nedover mot sydvest, og avstanden inn på den fine kollen på (den søndre) stien mot Lærensætra og veien fra Skiakershytta ned til Stenberg/Lindstadvegen er bare ca 300 meter. Det bør nok merkes ei løype opp til denne toppen! - Det går en ny ”vei” dvs spor etter tømmermaskin nedover fra hogstflata mot vest og bebyggelsen i Lindstadgrenda, men det er ingen ide å følge denne for det er meget dype og våte hjulspor, og det ser heller uframkommelig ut. Tømmeret er kjørt ned til bilveien der hvor den nevnte gamle gutua fra svingen ved Skiakershytta kommer ned til bebyggelsen. Herfra går det også en gammel og til dels gjengrodd sti/gutu nordover på oversida av hytter og annen bebyggelse, og inn på den fine stien mot Lærensætra ved Fåberghytta, - der hvor den andre nevnte tømmergutua tar av mot sydøst.

Selve toppen på Svartbråtaberget har tett skog og det er dårlig med stier og utsiktspunkt. En av toppene på Svartbråtaberget mot syd heter Bikkjeberget. Det går en traktorveg opp mot Svartbråtaberget fra Lærensætervegen, omtrent på høyde med Lærensæterputten, og man kan gå opp til Svartbråtaberget her, mot hogstflata på toppen, som har sti vestover mot hogstflata øst for Skiakershytta. Fra Skiakershytta går tømmerveien ned til svingen i Linstadvegen ved (Magne) Stenberg.

Det er ei stor hogstflate med bra utsikt på sydvest-siden av Svartbråtaberget, - ned mot Gullenvegen. Det går en traktorveg nord-østover og opp denne hogstflata fra den midtre delen av Gullenvegen. Selve Svartbråtaberget begrenses av Skiakershytta, den store hogstflata ca 500 meter øst for hytta, - og den store hogstflata i syd mot Gullenvegen. Fra den siste hogstflata går det en sauesti nordover og nedover på østsida av berget. Stien kommer ned i et dalsøkk i berget, - med ei hogstflate og traktorvei nedover mot sydøst. Dalsøkket er ganske ”Vilt og vakkert”, - og bratt og ender ved enden av ”Stikkveien” fra Lærensæterveien mellom Svartbråtaberget og Breitjernet. Det går også en annen sti nedover, parallelt til traktorveien, men mer tilvokst. Det er flott utsikt fra kollen som avgrenser dette dalsøkket, og det gjør at denne dalen kan være et flott turmål, -med rasteplass.

Dalsøkket i selve østhellinga av Svartbråtaberget har nokså tett vegetasjon, og løper nordover mot myrene ut mot den traktorveien som går opp fra Lærensætervegen ved Lærensæterputten. Det går også et dalsøkk opp fra disse myrene sydvestover og opp mot selve toppen av Svartbråtaberget og det er fullt mulig å komme opp på berget fra dette dalsøkket på østsida.

Det går en slags sti nordover fra det nordøstlige hjørnet av hogstflata på sydsiden av Svartbråtaberget, og det ligger et par fine koller nær denne stien like ovenfor hogstflata. Stien passerer videre en større skogbevokst kolle, og dette er nok ”Bikkjeberget”. Det er ellers nokså tett vegetasjon på ”Svartbråtaberget” og lite utsikt, bortsett fra på hogstflatene i syd og nord, og på kollen som avgrenser dalsøkket på baksiden av berget.

Den beste adgang til Svartbråtabergets syd- og øst-side er fra en flott gammel gutu som går vestover fra snuplassen ved Gullenveiens ende. Denne går helt fram til den midtre del av den store hogstflata, men har en traktorvei som går opp til det østre hjørnet av hogstflata, hvor sauestien går nedover mot nordøst.

Sauestien nedover på østsiden krysser først ei eldre hogstflate som har en traktorvei nedover mot sydøst, - og ender på sætervegen (forlengelsen av Gullenveien) - ned mot løypekrysset ved Breitjernets sydende.

Kastet.

Fra gammelt har sætergutua fra Læren til Lærensætera hatt en fortsettelse til Kastet-sætra og Våja og Kobberbakksætrene. I dag finner man denne fortsettelsen av gutua som en sti som tar av fra Lærensætervegen østover på samme sted som traktorveien tar av vestover opp til Lærensætra. Stien går sydøstover og opp til Kastet. Stien er opprinnelig merket med noen hvite/grå merkestriper, men stien er nokså gjengrodd enkelte steder (delvis ryddet). Like oppunder Kastet tar det av en (også merket) sti mer mot nordøst og nedover mot bilveien på østsiden av Grundtjernet. Denne stien er god og ender på endeplassen av blindveien som går inn til utløpet av Vesleåa fra Grundtjernet . Stien går her ut, over ei myr i sydvestlig retning, - i det sydvestre hjørnet av snuplassen (merket). Letteste adkomst til Kastet er ellers fra blindveien ned mot Lærensæterputten, ved nordenden av Breitjernet. Her går det en brukbar sæterveg opp til Kastet. Kastet ligger ganske flott på et platå oppe i åsen , - på nordflanken av Brandhaugen og Kaperalen. Selve Kastetsætra består av ei gammal og godt vedlikeholdt sæter i sydøst bestående av tre små tømmerhus, og er muligens en gammel finneplass, - og ei nyere sæter/hytte i den nordvestre enden, der stien går ut mot Lærensætra og Grundtjernet. Det ligger en flott kolle med fin utsikt vestover bare et steinkast vest for stien, - noen hundre meter nord for Kastet. (gulmeket).

Stien Lærensætra – Kastet krysser hovedskiløypa omtrent der denne knekker nedover (nordover) mot Grundtjernet, - mellom Lærensæterputten og Grundtjernet. Stien deler seg også nærmere Lærensætra, og denne greina går mer vestover mot bilveien (mer i retning av Lærensæterberget og stien mot bygda/Lindstadhagan!), - og ender omtrent 300 meter syd for Lærensætra, dvs midt i bakkene opp mot høgda av bilveien.

Grasåsen og Marikleiva.

Grasåsen, som er den vestlige åsen av Marikleiva, er et flott turområde, men ikke så mye benyttet bortsett fra av jegere og saueeiere. Den letteste adkomst er bilveien som tar av østover fra almenningsveien syd for Grundtjernet opp i Grasåsen. Veien går igjennom rester av et stort grustak med store steinhauer og gressletter imellom, og svinger mot sydøst opp i Åsen. Der veien ender er det en stor snuplass og det går ei bra gutu videre oppover. Etter ca 300 meter kommer man opp på en grasvoll som er rester av den fordums Grasåssætra som er vist på Almenningskartet fra 1957 og Orienteringskartet. Det fortsetter her en dårligere traktorvei østover langs en smal myrtarm inn i dalsøkket oppover mot syd og Maritjernet. Det ser ut til å være tett vegetasjon opp dette dalsøkket, så det er ingen hensikt å gå denne veien foreløpig. Det tar av en noe gjengrodd traktor-vei oppover mot syd på vollen til Grasåssætra, og denne går opp på nordflanken av toppen på Grasåsen. Det er her en flott kolle med utsikt utover mot nord og vest. Det gjenstår å se om det er mulig å ta seg fram videre mot syd over selve toppen og ned mot den blåmerkede stien over Marikleiva til Våja.

De gamle kartene over almenningen og Øståsen viser at det går en sti fra Sagvollveien mot Grasåsen og Grasåssætra. Jeg fant igjen denne stien ved Sagvollveien øst for Vestre Stråtjern, der det står skilt med ”Hustuft”, -Pålsbråten på nordsiden av veien. Stien er her en fin gammel hestedriftsvei som tar av sydover og passerer ca 80 meter øst for Stråtjernet, og går frem til skiløypa mot Sagvollen. Herfra går den videre sydover som en nokså mye tilvokst sti ( nå ryddet og merket ) , - kanskje 300 meter til et åpent ”Rø” med bare spredt vegetasjon og merket sti/traktorspor sydover og opp mot (vestenfor) en kolle som er en lavere utstikker av Grasåsen mot nord. Stien passerer noen hundre meter øst for Lærenbrennputten. Oppunder den fine kollen på nordsiden av Grasåsen dreier stien mot sydvest og ender på snuplassen på Grasåsveien, hvor man jo kan fortsette gutua opp til Grasåssætra og videre opp traktorveien/stien opp på den fine utsiktskollen på nordspissen av Grasåsen. Det tar av en sti nedover mot sydvest fra den omtalte stien på det åpnet røet syd øst for Lærenbrennputten, - dette er en nokså gjenvokst traktorvei som dreier sydover og ender ved ei myr midtveis opp bilveien mot Grasåssætra.

Det er noen mindre koller i området nordvest for Grasåsen og det står igjen noen majestetiske furutrær på disse kollene! Det er mye kjempestein og et åpent landskap med et flott tyttebærterreng. Det er også noen mindre putter som nok ikke er med på kartene! De gamle kartene viser at det har gått en sti mellom Sagvollen og Grasåssætra, og den har fortsatt nedover mot dalsøkket til Vesleåa/Fløyta. Jeg har fulgt stien (gjenvokst) mot Sagvollen et stykke, og den går nordøstover mot den nordlige kollen med den majestetiske furua. Det gamle turkartet for Gran fra 1991 har tegnet inn skiløypa ( ved Sagvollen ) som går i ring opp mot Marikleiva, og denne går helt opp mot østsida av denne kollen på nordflanken av Grasåsen, så det burde være mulig å følge stien mot Sagvollen, eller komme inn på skiløypa som jo krysser den blåmerkede stien Sagvollen – Løykensætra /Våja.

(Det går også en litt mer østlig sti, som tar av fra den merkede stien ved det åpne Røet mellom Sagvollveien og Grasåsen og følger en lav rygg med nokså tett vegetasjon sydover opp mot den fine kollen på nordsida av Grasåsen. Denne stien går i kroker og svinger innom alle bergknatter, så dette er nok en typisk dyresti. Stien er forsiktig merket fra der den tar av fra den andre stien ved det åpne Røet og sydover mot den nordlige kollen ved Grasåsen, men det gjenstår å merke den helt opp til denne kollen, først og fremst for at stien deler seg enkelte steder, og i første omgang havnet jeg på en kolle som lå litt for langt mot nord. P g av snøfall er det nok ikke mulig å følge denne stien, eller noen av de andre stiene i Grasåsen/Marikleiva før til våren (2007).)

Jeg har i juni 2007 snublet over en god sti oppe på/mellom de fine kollene på nordflanken av Grasåsen, og selvfølgelig fulgt stien fram til Grasåssætra, og helt tilbake til Pålsbråten ved Sagvollveien. Stien er nå ryddet fram til det åpne røet, og grovmerket fram til Sætra. Det gjenstår å rydde en del på den kollen som ligger nordøst for sætra, der stien går gjennom noen saue-tåjer med tette tørrgreiner som gjør at man må vite hvor man skal lete etter stien! (Stien er nå stort sett ryddet og merket over denne kollen mot sætra, men det gjenstår å utbedre stien videre nordover fra den store kollen nord for Grasåsen mot det åpne røet.) - Denne stien krysser den nedre og nordvestre enden av myrdraget nordøst for sætra, der bekken renner nedover mot bekkene fra Lærenbrennputten og Korpeputten for å renne ut i Vesleåa ved blindveien inn mot Fløyta. Det er bare noen få meter over dette myrdraget nordøst for Grasåssætra, og som ligger mellom den nevnte kollen nordøst for sætra og den største og fineste kollen med den store furua.

Den stien som er beskrevet ovenfor er nok den sæterstien som er vist på de gamle kartene. - Oppe på den fine kollen nordøst for Grasåssætra går stien langs østsiden av en liten putt, og det tar her av en sti (bare noen hundre meter) - vestover og denne går inn på den andre stien som er beskrevet tidligere som ender på endeplassen for bilveien i Grasåsen.

Det går et åpent felt med lite vegetasjon og fjellgrunn sydover og ned mot Vesleåa ved Fløyta, - fra den vestre siden - og nedre del av vollen på Grasåssætra. Det er imidlertid nokså steinete og til dels ur nedover dette feltet, - og det er også til dels tilvokst med bregner så det må eventuelt jobbes en del for å finne en brukbar rute denne vegen. Jeg har fulgt den stien som går her fra brua over Vesleåa oppover et stykke og det ser ut som en brukbar rute fra Grasåssætra, - for videre å følge den gamle vinterveien langs Vesleåa nedover i jelet mellom Rundelshaugen og Geitberget/Sæterhaugen mot Hovsvåja ( nb! Med gummistøvler da man krysser åa to ganger ) . – Det er nå ( juli 2009) funnet igjen den nevnte stien fra den nedre del av vollen på Grasåssætra ned mot bilveien ved Fløyta. Dette er en typisk sauesti, og det var nødvendig å rydde noen gjengrodde kratt. Stien deler seg ned mot bilveien ved Fløyta. Selve saauestien ender ved endeplassen for bilveien, - men det går også et ”traktor-spor” oppover rett etter brua over Vesleåa, og dette sporet går inn på stien ca. ca 100 meter lengre opp.

Det går en noe gjengrodd driftsvei/blindvei fra bilveien syd for Grundtjernet sydøstover, og den følger i samme retning som vesleåa, - og går over i en traktorvei som nærmest er en sti som ser ut til å være delvis ryddet nylig. Der stien ser ut til å bli helt gjengrodd dreier det av en ryddet sti nedover mot nordøst for å ende på Grasåsveien ved bekken fra Korpeputten ( nedenfor sauebingen ). Den egentlige traktorveien dreier opp langs Korpeputthaugen og ender ved den nordøstre enden av Korpeputten og ender i ei ur som er omtrent umulig å forsere!

Den beskrevne stien /veien fra Grundtjernsveien i retning Korpeputten, - med stien til sauebingen i Grasåsveien kan antas å være en del av den gamle sæterstien som har gått fra Grasåssætra mot Grundtjernoset og videre mot Lærensætra og Lynnebakka/Lindstadhagan.

Det er veldig gjenvokst langs bekken fra Korpeputten nedover mot sydøst og Grasåsveien. Nordvest for Korpeputten ligger som nevnt ei gedigen ur som nesten er vanskelig å krysse, - men det er ganske lett terreng fra Korppeputten mot nordøst slik at man passerer sydspissen av Lærenbrenna, - mot Lærenbrennputten. Det er flott terreng over høydedraget syd for Lærenbrennputten. Nord for Lærenbrennputten kommer man inn på den nordvestre delen av det åpne Røet der sæterstiene går fra Pålsbråten ved Sagvollveien mot Grasåssætra.

Det går en bilvei fra HovsVåja opp i dalsøkket mellom Grasåsen og Rundelshaugen, og det går ei stor hogstflate opp på sydsida av Grasåsen, men det er veldig ulendt både på syd og vestsida av Grasåsen, så det ser ikke ut til å være noen hensikt å prøve å legge en tur her, men heller legge ruta fra kollene nord for Grasåssætra mot den blåmerkede stien ved Maritjernet. Det tar av en bilvei nordover langs Maritjernsberget mot Styggdalen, - og det er her. flott utsikt ut over Skjervevatna/Våja med mer. Denne veien krysser den blåmerkede stien i Marikleiva.

Nord i Gran Almenning , Tommelsjøen og Svartbekksætra.

Sykkeltur om Jeppedalen.

Det er flott å kombinere sykkel og sti-tur på Åsen. Man merker seg overgangene mellom almenningsveiene og Mathisen/Eidsvoll Verks veier. Den beste er ved Kvernsjøputten øst for Høversætra innafor Våja. En annen overgang er ved Tuvsputten - ( Tommelsjøputten) nordøst for Tommelsjøen ned mot Fuglåsvegen. Man starter her å trille ved endeplassen for bilveien, østover mot Svartbekken. Det er et 10 – 12 m høyt brattheng (grus) der man skal krysse bekken. Jeg fant å måtte bruke et tau mellom styret og setet på sykkelen som bærestropp, og henge den over skulderen , for å klatre ned henget. Jeg anbefaler ikke å ta turen opp dette henget. Jeg anbefaler så å sykle nedover Fuglåsvegen , - og så ta den Mathisenske hovedvei nedover til Øyangen og Jeppedalen. Man fortsetter så over Øyangsdemningen og over åsen til Kvernsjøputten, og videre ned til Sjuputta og Sagvøll, og f eks tilbake dit hvor man måtte ha parkert annet kjøretøy. Man kan jo også variere ved å sykle via Kvernsjøen , - ned til Stråtjernet, og ta gamle Nannestadvegen hjem. En annen fin tur er jo å starte ved Skjerva og sykle over Grautbrudalen inn til Kvernsjøputten, og fortsette til Jeppedalen. Jeppedalen er et lite samfunn i det Mathisenske rike, og som man må ha tillatelse for å kunne besøke med bil. Det er en idyllisk badestrand like ved veien nordøst for Jeppedalsbygda.

I stedet for å benytte den trillestien som er tegnet inn på turkartet ved Tuvsputten, er det å foretrekke å benytte en sti som går østover ca 150 meter før man kommer til enden av veien ved Tuvsputten og som følger:

Trillesti om Norahytta.

Ved Tuvsputten er det en mulighet å unngå det bratte henget ned mot Svartbekken ved å starte trillingen 150 m før man kommer til endeplassen for veien. (Snuplass med sauebinge ). Stien som tar av østover her passerer restene av den gamle Norahytta (nord i Gran Almenning?), svinger nordøstover og krysser Svartbekken et stykke ovenfor det nevnte bratthenget. Det går en sti nedover langs bekken på østsiden og den kommer inn på stien forbi henget lenger ned. Følger man stien oppover kan man krysse ei hogstflate mot øst (200 m) og komme inn på tømmergutua fra Nedre Svartbekk til Fuglåsvegen.

Stien følger Svartbekken oppover, men foruten de to nevnte plasser hvor stiene krysser bekken, kan den også krysses greit nærmere Svartbekkdemningen, nedenfor gjerdet til Tommelsjøholsætra.

Stien forbi Norahytta deler seg noen hundre meter før den krysser Svartbekken, og tar man den østlige stien her, svinger denne mer mot sydøst og oppover langs Svartbekken. Stien er ryddet og merket, og krysser Svartbekken ved ”Vadestedet”, like nedenfor gjerdet mot Tommelsjøhol-sætra. Derfra kan man enten følge en dyresti oppover langs bekken til demningen ved Nedre Svartbekk, eller gå litt vekk fra bekken og følge den mathisenske tømmergutu til demningen i Svartbekken/Tommelsjøen. Denne gutua ender ved det ruinene av det gamle damvokterskuret, ca 20 meter øst for demningen. Grensen mellom Gran Almenning og Mathisen (-og fylkesgrensen), - går her rett øst, over Svartbekkhaugen, og er markert med rødmerkede påler.

Det står et flott skilt ”Gml. Hadelandsveg” ved demningen. Denne stien går østover opp langs fylkesgrensen, og svinger så syd over den store hogstflata syd for Svartbekkhaugen, - og passerer restene av Nedre Svartbekk-sætra. Stien er bra fra Svartbekksætra videre østover. Der stien passerer bekken mot Svartbekkputten, går det en sti sydover mot almenningsveien (bare ca hundre meter).

Stien over Svartbekken ved ”Vadestedet” til Norahytta er en fin fortsettelse av ”Gml. Hadelandsveg”, og gir mange flotte turmuligheter. Man kan jo f eks fortsette bilveien langs Langfallhaugen, og ta stien mot Skreihaugen og Jønnlidalen – Risbakken, eller mot Bustevollhytta og Lushaugen/Toputta.

Den Gamle Hadelandsvegen fra Skrukkelia.

Det er restaurert ( av hurdølinger?) en gammel sti fra Skrukkelia (kapellet) opp til Fuglåsvegen , og videre i en stor sving over Fuglåsen til det som er igjen av Øvre Svartbekksætra, og videre ned til Nedre Svartbekksætra og fram til demningen der Svartbekken renner ut av Tommelsjøen. Fra Øvre Svartbekk-sætra går det også en traktorvei (sætervei ?) ned til bilveien mot Svartbekkputten, midtveis mellom Huldretjernskrysset og endeplassen ved Svartbekkputten. Øvre Svartbbekksætra lå omtrent midt på kollen, - noen hundre meter øst for den nåværende almenningsveien mot Svartbekkputten, omtrent midtveis mellom Huldretjerns-krysset og endeplassen mot Svartbekkputten.

Ved Nedre Svartbekksætra er det fremdeles ruiner av sætra inne i et skogholt. Stien fra Svartbekk-demningen via Øvre / Nedre Svartbekk over Fuglåsen til Skrukkelia er behørlig merket med nye flotte skilt, ” Gml Hadelandsvegen” , og ”Øvre Svartbekksætra”. - Denne stien er for såvidt tegnet inn på gamle kart over Hadeland/Hurdal fra begynnelsen og midten av 1900-tallet! Merkingen av selve stien bør gåes over, selv om den er rettet opp enkelte steder hvor man hadde lett for å miste stien. Dersom dette er den gamle stien fra Skrukkelia til Gran, ser det ut som om den svinger innom alle sætrene i området, og - min antagelse er at den da må ha fortsatt fra Nedre Svartbekk mot Tufssætra, - og videre over Toputta og Malsjøsætra til bygds. Stien har vel da også fungert som sætervei til disse sætrene. Noen hundre meter nedenfor Svartbekkdemningen (”Vadestedet”) er det enkelt å krysse Svartbekken, og det fortsetter her en litt svakere sti mot Norahytta. Denne stien følger vestsiden av Svartbekken et stykke, og følger så nordflanken av Tommelsjøholen rundt vestover og kommer inn på den andre stien forbi Norahytta til bilveien ved Tuvsputten/Langfallhaugen.

Fra demningen ved Svartbekken går det en bra ”tømmergutu” ned til Fuglåsvegen langs østsiden av bekken. Det er også mulig å trille sykkel over Nedre Svartbekksætra ved å følge denne ”tømmergutua”, og man tar i så tilfelle av fra Svartbekkputtvegen, nord-vestover mot Tommelsjøen og Svartbekkhaugen ved en traktorvei noen hundre meter før endeplassen.

Til fots kan man også starte fra endeplassen av Svartbekkputtvegen, og gå en sti nordover, øst for Svartbekkputten , og kommer inn på den ”Gml. Hadelandsvegen”/stien etter ca hundre meter, på ei myr som krysses av en bekk til Svartbekkputten. Tar man her vestover kommer man til Nedre Svartbekk, og tar man stien østover kommer man til Øvre Svartbekk og videre (”Gml. Hadelandsveien”) over Fuglåsen mot Skrukkelia. Triller man sykkel fra Svartbekkputtvegen over traktorveien fram til Nedre Svartbekksætra, - kan man trille langs en sti over sætervollen og et tilstøtende hogstfelt nord for vollen. Stien går relativt langt ned på vollen, ned mot bekken. Demningen ved Svartbekk ligger akkurat innenfor ”Mathisen”, - og er egentlig meget flott, - og et kulturminne, og det burde vært ryddet opp og tynnet ut skogen ved demningen.

Dersom man skal gå ”Gml. Hadelandsveg” til Skrukkelia, kan man starte fra Svartbekkputtvegen og ta tømmergutua østover, midtveis mellom Huldretjernskrysset og Svartbekkputten og gå rett opp til Øvre Svartbekksætra og ta den merkede stien derifra.

En annen trillemulighet med sykkel er fra Tommelsjøhol-vegen, nordover vegen langs og vest for Langfallhaugen. Ved endeplassen tar man her rett vestover på en traktorvei som svinger nordover etter noen få meter. Stien er merket og følger tømmertraseen kanskje 300 m, men tar av nordover på en kombinasjon av sauesti og tømmervei som er merket og som ender i en fin sti inn mot Skreihaugen og Steinholen. Stien ender på Bustevollvegen (Nær skiløypa ”Malsjørunden”), - noen få meter fra endplassen mot Steinholen. Traseen mellom Langfallhaug-vegen og Bustevollvegen er ganske bra , men enkelte myrparti og et par bekker gjør det nødvendig med gummistøvler. Man kan kombinere med en fottur i Lushaugen fra Bustevollhytta, og sykle ned til Skrukkelivegen, og over Lygna og tilbake til utgangspunktet ( dvs via Badstuvegen ). Fordelen ved å sykle her, i stedet for over Svartbekken, - Fuglåsvegen og ”Gransstua” i Tuvsæterlia og Skimteflata er at man slipper med vesentlig mindre vanskelig trilling, og dessuten slipper de helt store stigningene oppover fra Skimteflata til Lygna, idet man kommer ned på veien ca 120 høydemeter høyere. Hele trillestrekningen er ca 800 meter.

En annen mulig turvariant er å starte ved Tommelsjøholen, ta trillerunden mot Bustevollen, -Lygna, Badstuvegen og Risbakkvegen til Fjellstadhytta. Så inn til Malsjøsætra eller inn Svartdalen hvor man setter igjen sykkelen. Man kan så gå over Toputta eller over Lushaugen til Bustevollen og tilbake til bilen. Man må jo da hente sykkelen på hjemveien. - Fra Svartdalen kan man også ta den korte varianten over Skihytta og traktorveien til Bustevollen, dvs følge skiløypa ”Malsjørunden”.

En Malsjørunde uten trilling, - men med mer skogsti kan man foreta som følger: Man kjører til Tommelsjøholen/Langfallhaugen og setter igjen sykkelen der, og kjører inn til Fjellstadhytta – Svartdalen eller Malsjøsætra. Går så over over skihytta eller Lushaugtoppen eller Toputta til Bustevollen og tilbake til Tommelsjøen via den nevnte (trille)stien Skreihaugen-Langfallhaugen. – Og sykler tilbake til bilen. -Man kan variere turen ved å sette sykkelen ved Svartbekkputten, - og legge tilbaketuren over veien langs Langfallhaugen, Norahytta (ved Tuvsputten) og Nedre Svartbekk tilbake til Svartbekkputten. Man kan også forlenge sykkelturen ved f eks å ta veien om Vassbråa og Svera.

Det skal ha vært en gammel sætervei fra Tuvssætra på 1960 – tallet , - langs Langfallhaugen til Risbakken. Denne veien skal faktisk ha vært ”steinsatt”, og med kavlebruer over myrene.

Stien som tar av sydover fra Bustevollvegen innerst mot Steinholen, - og som nevnt har forbindelse mot Langfallhaugvegen, fortsetter sydover langs Skreihaugen, og kan følges fram til den nedre delen av Jønlidalen. Avstanden Steinholen/Bustevollvegen til Risbakken er ca 2 km. Denne stien er ryddet og merket nedover mot munningen av Jønlidalen. Stien er så god at det ikke skal være noe problem å følge den.

Jeg har funnet et par gamle tømmerveier som er steinsatt i Langfallhaugen og de går hovedsaklig vest-øst, og går mer paralellt med faret mellom Langfallhaugen og Steinholen/Skreihaugen, og går fra vegen fra langs Langfallhaugen mot ryggen på ”Haugen”.

Jønlidalen.

Det går en fin tømmerveg/gutu opp Jønlidalen nord for Risbakken, helt opp mot mot høydedraget på Skreihaugen/Slettangshaugen. Denne vintervegen ender i syd i myrene ned mot Risbakken, og faller nesten sammen med ”Malsjørunden” her. Det er dog ikke mer enn ca 300 meter med myr som man må krysse mot Risbakken, og det er mulig å finne igjen denne vintervegen også et stykke på hogstflatene nord for myrene.

Tømmergutua er meget fin i den nedre del av dalen, og gir inntrykk av å være fra den tid man drev med hest. Tingelstad Almenning har hatt tømmerdrift i dalsida mot Slettangshaugen i nyere tid, og kjørt tømmeret på vintervei over myrene mot Risbakken. Det går en liten rygg midt i dalen i det midtre partiet, og lengre opp er det et flatt myrparti. Man kan se at tømmergutua har gått oppover det øvre partiet også, men er nokså gjengrodd her. Helt øverst ender dalen i ei større myr, - Lessemyra. Fra ”Passet” øverst i dalen mot Tufssæterlia går det en gammel ”arbett væg” sydøstover langs Jønlidalen og oppover i Skreihaugen.Denne veien er stort sett helt gjengrodd, men den er sprengt ut i fjellet enkelte steder, og det er også ”kavlebruer”. Øverst i dalen er det er ei større hogstflate utover mot Tufsæterlia, med flott utsikt mot Lygna, Helgedalen, Eina og Skrukkelia med Fallagarda.

Det går en svak sti fra Risbakken, - like vest for myrene og ”Malsjørunden”, - mot den nedre delen av Jønlidalen, men det raskeste er nok å følge den vestre skogkanten langs myrene mellom Risbakken og Jønlidalen da myra her er grei å gå.

Nederst i Jønlidalen tar det av en god sti langs Skreihaugen mot øst. Denne stien går stort sett bare et steinkast fra myrene oppover mot nordøst og mot Steinholen og Bustevollveien. Den kommer inn på stien mellom Bustevollveien og Langfallhaugveien øverst mot nord.

Vassbråskurven og Avrillen

En fin topp å besøke er Vassbråskurven. Man tar da av fra Sagvollvegen ved ”Brennevinsbekken” ved Steinsjøen og følger en traktorvei kanskje 500 m oppover/nordover, og tar til høyre og østover opp mot Skurven der ”veien” deler seg , - og krysser Brennevinsbekken. Man kommer til ei bratt hogstflate og må krysse denne opp og østover, forbi en liten ”kolle” i hogstflata. Man kan så fortsette østover mot ryggen på Skurven til man kommer til en sti som følger ryggen nord – sør. Følg så stien nord til Varden på toppen. Meget god utsikt østover Almenningen. Dersom man går stien sydover mot Vassbråa er det direkte bratt og ur nedover, så det er å anbefale og ta av mot vest oppe på høgda. Det står for øvrig noen fine steiner, nærmest som en sittegruppe på østsida av og like ved stien.

Tjernet Avrillen når man best fra Avrillstaket ved Vassbråvegen, innafor Leirfallet. – Avrillstaket er et gammelt grustak, - og det går en traktorvei opp åsen. Det var en tydelig sti her tidligere innover myrene til Avrillen, men det enkleste er nok nå å følge Avrillsbekken innover myrene.

Framstadsæterfjellet.

I Framstadsæterfjellet er skiløypa ”Val d’Isere” tegnet feilaktig på turkartet ned mot Sagvollvegen. Den skal ikke falle sammen med traktorveien til Husersætra, men følger en traktorvei noen hundre meter lenger øst. Veien til Husersætra tar av ved 9 km skiltet på Sagvollvegen, ved Steinsjøens vestlige hjørne. Det går bra sti fra Husersætra til Framstadsætra, - og det går også et par stier mot Framstadsæterfjellet.

Når man kommer ca 200 meter øst for Ullvilsdalen (Storljuget) på Sagvollvegen ligger det ei sæter av museumsstandard på nordsiden av vegen. Dette er (nedre) Lynnesætra, men den er både kalt Lundesætra og Torsætra, - hvilket er misvisende.

50 meter lenger øst går det opp en traktorvei til enda ei sæter, bare noen hundre meter nord for Sagvollvegen, - og som på enkelte kart feilaktig er kalt Nedre Framstadsætra. I følge gamle Hadelandskart er dette Øvre Lynnesætra, også kalt Nysætra. Det går faktisk ei gutu herfra rett opp til vollen på Framstadsætra. Lynnesætrene er feilaktig kalt Lundesætra på kartet, men dette står i stil med at Lynnebakken og Lynne kalles Lundebakken og Lunde!! (på alle kart de siste 30 åra). Det går også en bra sti nordøstover fra Nedre Lynnesætra (bak det gamle fjøset) – opp til den nedre del av vollen på Øvre Lynnesætra.

Det tar av ei gammel og ”arbedd” gutu ved ”Pålsbråten”,( ca 200 meter øst for Nedre Lynnesæter og merket med skilt #Hustuft/Pålsbråten ) - knapt 50 meter før/vest for der gutua tar av sydover mot Grasåsen, - nordvestover mot Øvre Lynnesætra. Det ligger her gamle plankebruer et par steder der gutua krysser myrpartier. Denne gutua er avmerket på Almenningskartet, og det var derfor jeg kunne finne den. Ut fra Almenningskartet kan det tyde på at denne gutua har fortsatt oppover i den tidligere nevnte gutua nordover til Framstadsætra.

Nedre Framstadsætra ligger like ved traktorvei/sti fra Ullvilsdalen til Øvre Framstadsætra, - helt nedenfor vollen til Øvre Framstadsætra.

Randsberget

Randsberget er en av de flotte(ste) toppene på Åsen. Den er lite besøkt, - men det er flotte stier og traktorveier man kan følge.

Det enkleste er å starte fra SÅS-plassen, og følge en traktorvei (Molden-vegen, Møêlvægen) som går østover fra Skakkestad ved gården Dammen, - som ligger ved en lokal vei, - Moldengutua, ca 200 m nord for SÅS (Rønningen/Myrvoll- to grønne hus på østsiden av veien). Moldenvegen går helt opp til rota av Randsberget på nordsiden, og går her over i en god sti som svinger sydover og opp Randsberget. – Stien følger ryggen av Randsberget, - og halvveis oppe går det en liten avstikker til et flott utsiktspunkt over den sydlige del av Øståsen, -ca 50 m øst for stien.

I øvre del av Moldenvegen, - hvor den svinger bratt opp mot nord, - går det en dårligere traktorveg oppover i et dalsøkk mer østover. Oppunder selve Randsberget går dalsøkket over i ei dyp revne nedover (syd) mot Gullputten. Dette er et skikkelig ”Juv” som er ca 2 m bred og 4 m dyp og anslagsvis mellom 50 og 100 meter lang, - øverst oppunder Randsberget. Terrenget her er nokså vilt og bør oppleves! Det ligger ei stor hogstflate vest for toppen av dette dalføret, og traktorvegen fra nederkanten av denne flata går ned og vestover til traktorvegen i fortsettelsen av Randsbergvegen nord for Gullputten. Ca 150 meter ovenfor/østafor der traktorvegen ovenfor (fra Randsberget), - krysser Kaldbekken, - tar det av en flott sti i åpen skog nordover, og den ender i Moldenvegen i brattbakken ovenfor Kaldbekken, (og i øverkanten av den store Moldenhogstflata fra 2005). Dette er en fin sti å ta dersom man går over Gullputten mot Randsberget eller mot Gullenhøgda og Breitjernet. Faktisk er det 2 stier som går parallelt, bare et steinkast fra hverandre, men foreløpig er det den øverste som er best (merket etc). Der den kommer fram til Moldenvegen, noen få meter ovenfor den store Molden-hogstflata, fortsetter det en sti videre nordover til den neste hogstflata. Denne flata har sti og traktorvei mot Gullenvegen og Gullenhøgda. Det er absolutt å foretrekke å bruke denne traseen fra Gullputten mot Gullenhøgda og Breitjernet da de andre stiene og traktorveiene krysser Moldenhogstflata. Selve Moldenvegen er også en del ødelagt etter skogsdriften.

Der Moldenvegen ender ved rota av selve Randsberget går det en fin sti, - og brukbar skiløype over til Gullenvegen ved Gullenhøgda . Gullenvegen går fra gården Gullen i Vennolum/Ål forbi Lunna/Lunden mot Breitjernet (traktorvei siste stykket mot Breitjernet). - Stien fra Randsberget møter Gullenvegen ved ei hogstlate omtrent på toppen av Gullenvegen (Gullenhøgda). Den ender ved en nedfallen/merket gran (nå oppkappet!) i sydflanken av hogstflata. Fra Gran er det derfor fint å ta Randsberget via Gullenvegen. Jeg anbefaler at man går ned igjen mot syd, for det er vesentlig mer å se på den siden.

Skal man nå Randsberget fra syd kan man følge traseen til skiløypa (tømmerveien/Randsbergvegen) fra SÅS mot Gullputten, men ta av en merket traktorvei et par hundre meter før endeplassen ved Gullputten, (midtveis mellom Gullputten og veikrysset mot Tvelessingsmyra/skiløypa og like nord for den nedlagte skytebanen, - og midtveis i siste brattbakken før Gullputten) . Denne traktorveien går først gjennom et skogsholt og kommer inn på ei eldre hogstflate etter ca 300 meter. Det går her ut en bra ”toppsti” sydover. Denne følger den åsryggen som ligger sydvest for selve Randsberget, og krysser/tangerer flere hogstflater og ender i en bratt traktorvei nedover mot driftsveien fra Tvelessinga mot Randsbergveien. Denne driftsveien tar av fra Randsbergveien ved veikrysset (Tømmerveltkrysset) ca. 1km fra SÅS. ---- (NB! I desember 2007 er det kappet flere hogstflater i området, - og en av disse krysser den nevnte toppstien!)

Tvelessinga/Tvelessingsmyra er på høgda der skiløypa/stien fra Koperudtoppen og Lisberget i syd, - kommer inn på driftsveien, - som fortsetter over høgda og østover til Kjørkesteinsmyra, hvor den dreier nordover for å ende på østsida av Randsberget. Det går en fin hestedriftsvei østover fra Randsbergveien ca 80 meter nord for Tømmerveltkrysset. Denne er fin å gå og ender på en ”leirplass” oppunder ryggen på høgda, og går over i en sti opp til den stien som er beskrevet ovenfor og som passerer toppen av de tre hogstflatene. Man følger sydkanten av den midtre (av 3) hogstflater opp ca 50 meter og kommer inn på toppstien som fortsetter nordøst over hogstflata opp til det nordøstre hjørnet av flata. Toppstien som ender i nord på traktorveien opp mot Randsberget, har meget flott utsikt, så det er å anbefale å ta hestedriftsveien ca 80 meter nord for Tømmerveltkrysset oppover til toppstien og følge denne nordover til traktorveien oppover i Randsberget. Det kan være greit å ta denne stien når man skal gå i Randsberget, da man har flott utsikt på toppstien ved hogstflatene, og man unngår det sølete partiet i traktorveien mot Randsbergveien nær Skytebanen. –Det tar av en grei sti fra toppstien like etter der hvor den går ut nordover fra den sydligste hogstflata. Denne stien tar av østover og ned i et lite dalsøkk hvor den dreier sydover og munner ut på hogstflata nord for Tvelessingsmyra, og går inn på de to andre stiene som går ut fra tvelessinga mot Randsberget.

Det tar av en sti nordvestover fra traktorveien oppover i Randsberget på det flate partiet på den første hogstflata (litt nordafor der toppstien kommer inn fra syd), - og hvor det er et lite søkk i terrenget og hvor en flombekk krysser traktorveien og renner sydover mot Ensrudbekken. Denne stien går over i en traktorvei som krysser et skogsholt og svinger vestover mot Randsbergveien ved ”høgda” syd for Gullputten. Dette er også en fin trase for ei skiløype.

Den toppstien som er nevnt følger en åsrygg som ligger sydvest for Randsberget, og den danner vestsida av et dalsøkk, der selve Randsberget danner østsida. Ensrudbekken renner sydøst-over i dalsøkket, og det går en gammel driftsvei langs bekken som beskrevet annetsteds. Dalsøkket ”ender” ved hogstflata nord for Tvelesinga. Dette dalsøkket er også en fin trase for ei skiløype mot Randsberget eller mot Gullputten og SÅS, - eller mot Gullenhøgda. - Det tar som nevnt av en dyresti fra toppstien, - østover og ned i dalsøkket og sydover mot Tvelessinga, - i det nordre hjørnet av den sydligste hogstflata, - og dette kan være en fin trase mot Koperudtoppen, da det ellers er temmelig ulendt østover mot dalsøkket.

Den fine hestedriftsveien som begynner 80 meter nord for Tømmerveltkrysset går som nevnt over i en sti som ender ved ei buske med et fuglebur som henger 4 m opp, et steinkast fra toppstien i sydflanken på hogstflate nr. to fra syd.

Der denne fine driftsvegen tar av østover fra Randbergvegen ( ca 80 m nord for Tømmerveltkrysset ), - går det en fortsettelse av vegen rett nedover mot vest, og den munner ut igjen i den nedre del av Randsbergveien i SÅS. (Men det er kappet ei ny hogstflate i denne traseen i desember 2007, så man må krysse denne flata omtrent diagonalt - sydøst/nordvest). Det fortsetter her ei gutu ( og eg. skiløype ) ned mot Søndre Ålsvegen ved krysset med Høyenvegen ved Myrvoll noen hundre meter syd for SÅS. - Fra det samme sted ved Randsbergveien går det også en bratt sti opp mot (nordøst) til den nedlagte skytebanen nær Gullputten. Man kan således gå fra Myrvollkrysset den gamle driftsvegen østover helt opp til den nevnte toppstien, - og følge denne nordover til traktorvegen oppover mot Randsberget! NB: I den nedre delen av denne snarveien går den innom ei ganske fersk hogstflate, - og der den går videre nordvestover er traseen ganske gjengrodd. Inntil videre kan man her gå ned hogstflata og så svinge nordover en traktorvei noen meter før man kommer inn på den gamle driftsveien igjen. Det er bare knapt 100 meter denne stien/veien er gjengrodd. Denne snarveien er ikke brattere enn at man kan vurdere å gå her på ski, -iallfall oppover!

De første 100 m av traktorvegen fra Randsbergveien nord for ”Skytebanen” mot Randsberget kan være ganske sølete. Der traktorveien tar en sving mot sydøst/oppover går det ei gammel tømmerslepe (”tømmerrenne”) østover og opp ”bratthenget”, - til det øvre platået på Randsberget (merket,-bratt, men grei å gå med staver!) Helt øverst er stien merket i sikksakk på nordsiden av renna da det ligger noen tørrgraner over renna (mot det store hogstfeltet). - Selve traktorveien tar av mer mot syd og kommer inn på den store hogstflata på sydflanken av Randsberget lenger sydøst. Det lønner seg å følge en merket sauesti opp hogsflata. Det er to fine ”Koller” på hogstflata, og disse er fine rasteplasser, med flott utsikt. Fra den øverste Kollen går det et par nedløp til et dalsøkk i hogstlata, - på nordsiden. Man krysser dalsøkket og det går en flott merket sti opp ryggen av Randsberget fra det nordøstre hjørnet av hogstflata. I det nord-vestre hjørnet av dalsøkket går det en sti nordvestover og ned mot traktorvei mot sydsiden av Gullputten (passerer sydenden av den store Kløfta som er beskrevet nedenfor).

Øst for den store hogstflata på Randsbergets sydside er det en 50 meter fjellskrent ned mot dalsøkket bak Randsberget. Det er greit å komme ut på denne ”Prekestolen” dersom man går rett østover fra hogstflata, omtrent fra den øverste kollen på feltet.

Selve toppen på Randsberget består av 3 koller som ligger meget nær hverandre. På hovedtoppen står det et falleferdig tårn, - men det er bedre utsikt fra den toppen som ligger litt lenger sydøst (sti). Stien mot syd og Tvelessingsmyra eller Randsbergveien mot Gullputten går over den tredje toppen.

Der hvor den bratte tømmerrenna begynner på hogstflata ved traktorveien fra Randsbergvegen, går det et dalsøkk med tilnærmet urskog oppover og nordover. Dalsøkket, som muligens er vernet, - ender omtrent rett øst for Gullputten, og det går et nytt bekkedalføre nedover mot vest, og det går en gammel tømmertrase nedover, og munner i ei hogstflate mot Randsbergvegen ved Gullputtens sydside. Oppunder Randsberget, der disse to dalsøkkene faller sammen går det videre en kløft oppover mot nord. Dette er et skikkelig ”Jutulhogg”, mellom 50 og 100 meter langt , 4 meter dypt og ca 2 meter bredt, men kløfta er egentlig fin å gå, selv om det er noen tørrgraner i den sydlige enden, - og noe steinete. I hver ende åpner kløfta seg og det er mulig å krysse kløfta. Det går et hylleformet platå på østsiden av kløfta, og der går det en bra sti nordover ca 50 meter øst for kløfta, og den går over i en traktorvei som går nedover mot vest og Moldenveien. Det er også fint å gå opp langs kløfta på vestsiden. Ca 100 meter vest for kløfta ligger ei bratt hogstflate, og traktorveien fra denne går ned til Randsbergvegens ende nord for Gullputten.

Ved den nordlige enden av kløfta kan man krysse sydøstover og opp i Randsberget mot ei hogstflate med bra utsikt vestover, og som ligger rett vest for toppen av ”Berget”. Rett øst for denne hogstflata går en sti (nord-syd) som forbinder stiene på syd og nordsiden av ”Berget”, - uten å gå direkte over toppen.

”Kløfta” går over i et dalsøkk nedover mot nordvest, og ender i ei myr som ligger like ved en traktorvei mot Moldenvegen. Det hylleformede platået øst for kløfta går over i en liten ”dal” med bratte bergvegger på begge sider, og med en traktorvei som ender i Moldenvegen, der hvor denne svinger opp ei bratt stigning nordover før den svinger mot syd opp selve nordflanken av ”Berget”.

Traktorveien som går østover fra Randsbergveien ca 50 meter nord for høgda før Gullputten, (og rett syd for Gullputten), - har også en fortsettelse som går mer østlig og rett opp mot Randsberget. Denne glenna starter omtrent ved den sydlige enden av ”Kløfta”, - og det går en grei sti oppover. Denne stien svinger sydøstover og munner ut i det nordvestlige hjørnet av den store hogstflata på Randsbergets sydside, dvs mot dalsøkket helt nord på hogstflata.

Mulige skiløyper.

Vinterstid kan man med fordel også benytte stien sydover fra Gullenhøgda mot Moldenveien og Randsberget som skiløype, og så følge stien opp Randsbergets nordflanke. På ski kan det lønne seg å ta stien og traktorveien som går like vest for toppen av Randsberget dersom man skal gå ned på sydsiden, og kanskje bruke truger for å gå opp på toppen av ”Berget”.

Moldenveien er også fin å benytte som skiløype, selv om den er noe bratt å kjøre utfor! - Et brattheng i øvre parti med en 90˚ sving nederst kan man lett unngå med en liten omkjøring.

Går man opp Moldenveien kan man ta stien over mot Gullenhøgda helt oppe ved rota av Randsberget. - Det kunne også med fordel vært lagt ei skiløype fra Gullenhøgda diagonalt nedover den stien/dalsøkket som går nedover mot sydvest fra hogstflata, - krysse bekken innerst i ”stikkveien” fra Gullenveien, og videre følge ”traktorvei” og hogstflata (med kjempeutsikt!) mot Moldenveien og over til Randsbergveien ved Gullputten langs Kaldbekken. Dette ville gitt ei flott løype mot SÅS og Nordre Oppdalen. Eneste problem med denne traseen foreløpig er at man kan være nødt til å ta av seg skiene for å krysse bekken på et par steiner dersom bekken ikke har frosset til.

Fra hogstflata sydvest for løypekrysset Tvelessinga går det ei bratt skiløype nedover mot vest og Brokerudhagan.

Skiløype langs Ensrudbekken. – Skiløype i Randsberget.

Jeg har gått på ski over Randsberget fra Tvelessinga ved å følge traktorveien langs Ensrudbekken nordover, og så tråkke opp dalsøkket på østsida av den bratte ryggen innerst i dalsøkket, - og så videre opp Tømmerslepa. Man kan jo også følge traktorveien opp hogstflata på Randsbergets sydside.

Det er ganske bratt opp dalsøkket på østsida av den nevnte ”ryggen”, men ikke verre enn at det også er mulig å kjøre ned der med ploging!

Det kunne vært lagt ei løype rett nordvestover innerst i dalen til Ensrudbekken opp mot traktorveien ,- for det er ikke så bratt den retningen, men det er nokså tilvokst der, og den bekken som går der var ikke frosset da jeg gikk der. Traseen fra Tvelessinga nordover langs Ensrudbekken, - opp på traktorveien i Randsbergets vest – og sydside, kan forlenges ved at man kan gå traktorveien vel hundre meter nedover og så ta nordvestover ”hogstflatene” hvor det er som skapt for ei skiløype, - og ender på Randsbergveien like syd for Gullputten. Terrenget er helt åpent på høgda vest for Randsberget, for det er hogstflater sammenhengende helt til Gullputten, så det er mulig med flere fine løypetraseer ned til Randsbergveien. Det er også kjempebra utsikt fra denne høgda! Fra Gullputten kan man jo fortsette Randsbergveiens fortsettelse, østover mot Kaldbekken, og følge en sti langs bekken ca 50 meter til, og over den store Moldenhogstflata til Moldenveien. Herfra kan man ta diagonalt nordover mot Gullenhøgda, - over hogstflate og på traktorvei og sti som beskrevet ovenfor. Man kan også ta Moldenveien ned til SÅS eller til Lunna og Gullen og Vennolum.

Skal man opp på Randsberget fra den store hogstflata på Randsbergets sydside, lønner det seg å gå opp traktorveien som går nordover fra nordsiden av hogstflata, og stien som går forbi selve toppen bare ca 50 meter vest for toppen.

Når det er mye snø er det fint å ”surfe” nedover hogstflata på sydsida av Randsberget! Det er imidlertid nokså trangt og kronglete der traktorveien nedover svinger vestover i det sydøstre ”hjørnet” så der er det vanskelig å kjøre nedover, men helt ok å tråkke opp eller ned. - Det kan også være fint å seile ned stien og traktorveien på nordsida – mot Moldenveien. Dette går best dersom det er hardpakket snø, med et lag styresnø øverst.

Randsbergveien mot SÅS er tegnet som skiløype på turkartet, men blir oftest ødelagt av at den brøytes helt ned på hard is, eller også ned på pukkstein. Når den ikke er brøytet, blir skiløype-sporene ødelagt av fotgjengere, som regel med bikkjer, med dertil forsøplende ekskrementer omtrent hver 10-ende meter. Det er også en del riding som ødelegger skiløypa når vegen ikke er brøytet.

Gullenveien er tegnet som skiløype mot Vennolum og SÅS, men er lite egnet da den er bratt og benyttes for travtrening og ATV-kjøring. Dessuten er ikke løypas fortsettelse nederst mot SÅS/Lia avklart og kan være stengt med kjetting. Gullenveien blir forøvrig brøytet ganske skivennlig, d v s ikke helt ned på grunnen, slik at det gir bedre styremulighet/ploging.

Tømmerveien fra Gullenvegen, øst for Gullenhøgda, - nedover mot sydøst og Langmyra på Randsbergets østside, burde absolutt brøytes med snøscooter. Den gir en flott mulighet for skirunder fra SÅS og Nordre Oppdalen uten å måtte gå hovedløypa langs Gullentjernet til Breitjernet.

Den gamle skiløypa fra Svera vestover i myrdraget mellom Hemersæterhaugen og Hallomshøgda fram til Høgda eller ned til ØverHallum burde reserveres som ”tråkkeløype”, da den ikke egner seg for maskinkjøring da den går over nordenden av Svera.

Tvelessinga.

Tvelessingsmyra har sitt navn fra den tid man kjørte tømmer med hest og lesset om her for å kjøre tømmeret ned til bygda senere.

Dersom man skal nå Randsberget fra syd kan man også følge skiløypa, enten fra SÅS (Randsbergvegen), eller fra Koperudtoppen (sti fra Lisbergvegen over Lisberget), til løypekrysset mellom Lisberget og Randsberget ved traktorvegen fra Randsbergvegen. (Tvelesseingsmyra). Stien følger her først en traktorvei nord og senere østover fra hogstflata nord for Tvelessingsmyra. Den svinger så nordover ved en bekk ( til Ensrudputten) og det er ca 300 m med skogssti før man igjen kommer til ei ny hogstflate. Følger traktorveien på skrå nordøst over dette flata og går på nytt inn i skogen. Etter knapt 100 m svinger man rett østover og bratt oppover i skogen. Skogsbunnen er her meget god å gå , selv om stien er utydelig, - men merket, - og etter nye 100 m svinger stien igjen nordover, og man kommer inn på traktorveien på den store hogstflata i Randsbergets sydflanke.

Dersom man man følger traktorvegen nordover fra Tvelessinga, kan man også finne en fortsettelse av traktorvegen som fortsetter mer mot nord der man ellers svinger østover ca 100 meter nord for Tvelessinga. Denne følger vestsiden av bekken (som renner ut i Ensrudputten), - nordover langs et gjel av en bekkedal og krysser bekken og følger østsiden til den ender nær opptil den traktorvegen som er beskrevet tidligere og som starter fra Randsbergvegen nærmere Gullputten. Det fortsetter en dyresti nordover og opp bratta på en skarp rygg av en liten kolle med en sildrebekk på hver side. Man kommer opp på den nevnte tømmervegen fra Randsbergvegen omtrent der ”tømmerslepa”/snarvegen opp mot den øvre delen av Randsberget tar av. – Noen hundre meter nord for Tvelessinga har traktorvegen som går langs bekken mot Ensrudputten en avgrening mot øst. Denne krysser bekken og fortsetter på skrå opp et hogstfelt, og er beskrevet ovenfor, og det er der Randsbergstien går.

Det er også mulig å entre Randsberget fra østsiden. Man følger da veien til baksiden av Randsberget, - dvs traktorveien/skiløypa forbi Tvelessings-myra mot øst, - over Høgda, ned til Kjørkesteinsmyra der veien svinger nordover og til Randsbergets bakside. Det tar av en bratt sauesti (tilnærmet klatresti) opp i Randsberget like nord for ”Brattbakken”, - der skiløypa tar av østover mot Langmyra. Man kommer så inn på en merket sti (nordover) som kommer inn på traktorveien opp hogstflata på sydflanken av Randsberget. Følger man stien ovenfor vestover, kommer man inn på Randsbergstien mot Tvelessinga lenger ned.

Stien østfra mot Randsberget kan man jo også benytte dersom man kjører over Skjerva inn til sykkelstien mot Breitjernsvegen som lokalt kalles ”Hvalsstikket”, - og som er merket som sykkelsti på turkartet, - og følger denne vestover til ”Kjørkesteinsmyra” og traktorveien/skiløypa ”bak” Randsberget.

Randsberget kan sikkert med fordel også besøkes vinterstid på ski, ved at man følger skiløypa fra SÅS mot Gullputten (Randsbergvegen), men tar av traktorveien mot Randsberget som nevnt tidligere. Man kan da gå opp hogstflata og ende på den øverste kollen på hogstflata.

Januar 2005 har hatt lite snø, men det har vært flott å gå i Randsberget og områdene omkring på bena, og med skistaver og støvler med høye skaft. Det har vært bra skare, og man har stort sett kunnet komme fram overalt. Det har vært mulig å gå traktorveien fra Randsbergvegen og rett opp til den øverste kollen på hogstflata i Randsberget. Det er ei gammel tømmerslepe opp det bratte henget, - østover fra den gamle hogstflata nærmest Randsbergvegen.

Det er også mulig å unngå selve toppen på Randsberget ved å gå en sti som starter fra stien opp Randsberget på nordsiden, ca 50 meter nord for toppen, og går nedover mot syd og ender på det store hogstflata på sydsiden. Denne stien er grei å benytte dersom det er for mye snø over selve toppen eller når det er sterk vind. Stien har avgreining til den andre Randsbergstien på sydflanken av Randsberget. Mot syd faller denne stien sammen med en dårlig traktorveg som følger et dalsøkk ned mot det store hogstfeltet på Randsbergets sydside. Dette dalsøkket går altså nord-syd i selve toppen av Randsberget. Det ligger en flott kolle på vestsiden av dette dalsøkket, og man kan lett gå nedover fra denne kollen mot sti og traktorvei ned mot Gullputtens sydside (beskrevet ovenfor). Det er bare anslagsvis 100 meter ned mot sydvest til denne stien, - bratt men lett terreng. Ca 100 meter nord for kollen ligger det et hogstfelt som er nevnt tidligere, - og som har fin utsikt vestover.

Fra enden på Randsbergvegen ved Gullputten går det en bra sti ned til Moldenvegen fra Dammen/SÅS mot Randsberget ( Denne stien er pr idag/ feb 05 ryddet over en hogstflate etter en tømmerdrift i januar), og det går en gammel tømmergutu fra Moldenvegen videre nord og vestover ned mot Gullenvegen. Det er her meget god utsikt på hogstflata, - utover SÅS og store deler av bygda, - samt Gausta, Norefjell, Vikerfjell (Høgfjell, Gyranfisen og Storrustefjell) og Synnfjell/Spåtind i nord! Traktorgutua kommer ned på Gullenvegen i en sving (med en 8 m høy hakkespettstamme ved sørsiden av veien, - kartref NM 8975.9085) - bare noen hundre meter ovenfor starten ved Lunden/Lunna – Vinstralinna (i en slak venstresving/oppover). Det går også her ut traktorvei og sti til Lia/SÅS (skiløypa Gullenvegen – SÅS) - og til den store ”hamna” (”Skakkestad”) ved Dammen/Myrvoll i SÅS.

Det går en sti som fortsetter i en traktorvei omtrent midtveis i tverrforbindelsen Gullenvegen – Moldenvegen (nedenfor den store hogstflata), - sydover til den nedre delen av Moldenvegen. Dette er en mulig trillesti for sykkel, - og har vært benyttet av trial mc i vinter!

Der Moldenvegen begynner ved Dammen/Myrvoll går det også ei gutu opp langs gjerdet på sydsiden av hamna (”Skakkestad”), og denne går inn på Gullenvegen ”høyere opp”, - dvs i en venstresving hvor Gullenvegen krysser Gullputtbekken (Kaldbekken), - og denne stien krysser også tverrforbindelsen Gullenvegen/Moldenvegen.

I svingen hvor Gullenvegen krysser bekkedalen til Gullputtbekken i en skarp venstresving/oppover går det også ut en gammel tømmervei østover og opp langs Kaldbekken, og følger denne helt opp til hogstflatene ved Moldenvegen, og kommer inn på denne ved et grustak ved den øvre del av de nyeste hogstflatene. Denne veien var noe gjengrodd helt øverst før den går inn mot Moldenvegen. Denne stien er fin å benytte for en tur fra Vennolum mot Randsberget vinterstid da den går gjennom ganske tett skog og derfor ikke driver så fort igjen av snø!

I Gullenvegens øvre del går det en traktorvei sydøst-over og nedover mot Gullentjernet og Langmyra. Denne traktorveien løper faktisk ut i det nordvestre hjørnet av Langmyra, og er egentlig en meget god trase for ei skiløype (SÅS-runde). Fra enden på denne veien går det videre en grov traktorvei i sikksakk opp mot den andre traktorveien som kommer fra syd (Randsbergvegen/SÅS – Tvelessinga og Kjørkesteinsmyra mot Randsbergets bakside). - Det går også en fin sti fra traktorveien midtveis mellom Gullenhøgda og Langmyra, og denne går mer direkte opp mot den andre traktorveien fra syd. De første meterne av stien krysser et myr/bekk område (skikkelig blauthøl!).

Traseen til den gamle skiløypa fra Langmyra sydover mot Skjerva er fremdeles intakt ned til Trillestien mellom Kjørkesteinsmyra og stikkveien inn fra Breitjernsveien, og kommer inn på trillestien like før denne kommer inn på stikkveien (”Hvalsstikket”). Denne traseen går langs og i faret til bekken fra Langmyra et stykke midtveis, men er en flott trase for ei skiløype med friske utforkjøringer!

Fortsetter man fra Gullenvegen, - traktorveien mot Breitjernet, tar det av en fin sti østover etter ca 200 meter, - som går nord for Gullenputten og Gullentjernet, og ender på bilveien Skjerva – Breitjernet, - i en skarp sving like nord for Gullentjernet. – Den gamle stien til Hamartjernet skal også gå opp herfra, men jeg har ikke funnet denne ennå!

Der traktorveien fra Gullenhøgda kommer ned mot Breitjernet er det et løypekryss, og følger man skiløypa herfra noen hundre meter nordover mot Breitjernet, - tar det av en gammel tømmergutu nordover. Denne går over i en sti som kommer inn på tømmerveien på vestsiden av Breitjernet, - langs Svartbråtaberget, og som tar av sydover fra Lærensætervegen ved Lærensæterputten. Det tar også av en traktorvei fra Lærensætervegen ved Lærensæterputten, - vestover og opp i Svartbråtaberget.

Man kan jo også benytte Randsbergveien mot Gullputten til en tur mot Randsberget, - eller bare for en kort SÅS-runde. Det fine ved å bruke SÅS-plassen som utgangspunkt for en tur er at det her er meget bra parkeringsplass. Og mulighet for mange varianter av rundturer om Gullputten, Randsberget, østsiden av Randsberget eller om Breitjernet og sykkelstien mot Tvelessemyra.

Man kan også starte fra gutua ved krysset Søndre-Ålsvegen/Høienvegen (Myrvoll Trafo) opp mot Randsbergvegen, - og ta en bratt snarvei/gammel tømmervei fra krysset med Randsbergvegen, - opp til den nedlagte skytebanen ved Gullputten. Man kan også starte fra hyttene ved krysset mellom Søndre-Ålsvegen og veien Brokerud – Morka (Brokerudvegen) helt syd i SÅS (bratt sti opp til Randsbergvegen). Fra Nordre Oppdalen/Brokerud er det gunstig å starte fra Brokerudhagan, der gutua opp mot Lisberget har avgreininger som går inn på en stikkveg fra Randsbergvegen. Det går også en beinvei/skiløype der stien/skiløypa fra det nordøstre hjørnet på Brokerudhaga-jordet krysser stikkveien ( fra Randsbergvegen). Denne beinveien ender på hogstflata ved Tvelessingsmyra.

Alle kart over Øståsen eller Gran viser en tverrforbindelse, - en tømmervei fra Gullenvegen,- like vest for Gullenhøgda og langs et bekkefar, - sydover til Moldenvegen. Denne er ikke gjennomgående, det mangler kanskje 300 meter. Men det går et par sauestier (som kommer fra Gullenhøgda) og som kan benyttes der den gamle og gjengrodde tømmerveien ender, og fram til Moldenvegen. - Der stikkveien ender, fortsetter det også en dårligere hestevei vestover, - og den krysser bekken og går i et par svinger opp på en kolle på ei eldre hogstflate som sogner mot Moldenvegen. Dette er en fin trasé for en diagonal sti – og løype - forbindelse mellom Gullputten, over Moldenvegen til Gullenvhøgda og Breitjernet.

Det antas at navnet Gullputten kommer av Gulliksrud som vistnok har mark her. Den er for øvrig feilaktig kalt Gullenputten på enkelte kart. Dette er høyst misvisende da den riktige Gullenputten ligger øst for Randsberget.

Randsbergveien er ei fin skiløype om vinteren, og følger man traktorveien nordover og rundt Gullputten til Kaldbekken, går det en finløypetrase på østsiden av bekken, - nordover og inn på det store Moldenhogstflata. Her kan løypa følge en svak traktorvei inn på Moldenvegen. Moldenvegen er også en flott trase for ei skiløype, men det er et bratt parti langt oppe der man bør tråkke (nedover), -men hvor løypa enkelt kan legges i ei sløyfe sydover for å kunne kjøre trygt utover. Man kan fint følge stien fra Moldenvegen ved rota av Randsberget nordover mot Gullenhøgda.

Gullenveien er en del brukt som skiløype mot Abramsrud, Vennolum og SÅS, men den er noe i bratteste laget for kjøring nedover, særlig fordi den benyttes en del til travtrening! Forbindelsen fra Gullenveien mot Lia og Dammen i Sås går over plassen Lia, men veien har vært stengt med kjetting p g av uenighet om bruksrettigheter, selv om den har vært grendas adgangsvei mot Breitjernet i generasjoner!

Dersom man f eks kommer fra Nordre Oppdalen over Gullputten kan man ta stien ned til Moldenvegen, og følge denne opp til foten av Randsberget, - og stien herfra til Gullenhøgda dersom man skal innover mot Breitjernet, eller ta ned til Gran over Vennolum eller Abramsrud.

Det går en fin gammel sætervei (Kobberbakkgutua ) fra bilveien ved hyttene på østsiden av Breitjernet østover mot bilveien Ditlosbråtan-Våja. Ca 200 meter vest for (Øvre) Våjasætra kan man ta en sauesti opp i Brandhaugen. Som beskrevet senere tar det av en fin sti nordover mot Kastet nærmere Kobberbakksætra.

Lysløypa SÅS – Nordre Oppdalen er fin å benytte som turvei om sommeren, Man starter f eks ved Høyenvegen eller Berg(SÅS) . Fra Nordre er også gutua Brokerud – Kruggerud et utgangspunkt. Man kan ende på Råstadhøgda, Holst eller gå om Solli til Morka.

Skjerveknatten

Hamartjernet

Hamartjernet, Hamartjernsberget ( Hammaren?) og Skjerveknatten kan man besøke ved å følge sti/traktorvei ved Kobberputta (- ved liten stikkvei) innerst i kroken ( ”sydøstre hjørne”) på bilveien mellom Gullentjernet og Breitjernet opp til Hamartjernet. Dette er adkomstveien til de to hyttene ved Hamartjernet. Den gamle stien til Hamartjernet gikk opp der bilveien svinger skarpt østover ved Gullentjernet, og er vist på turkartet over Øståsen, men denne stien har jeg ikke kunnet finne. Derimot går det jo ut en flott sti vestover i denne svingen langs Gullentjernet og Gullenputten mot Gullenhøgda.

På de flestte kart over Øståsen er det tegnet en sti langs østsida av Hamartjernet. Denne stien er delvis sperret av et slags gjerde av kvist os staur rundt den hytta som ligger ved østsida av tjernet, slik at det er omtrent umulig å passere. Det er også veldig ulendt langs denne ssida av vannet, og man må også helt ut i vannet nær den sølige enden. Det går derimot en bra sti fra oset der bekken renner ut mot nordvest, langs hele tjernet mot sydenden, - og nær sydenden tar det av en ryddet sti videre mot sydvest, opp mot Skarbrennhøgda og videre ned til traktorveien i Skarbrenna, - med videre forbindelse mot Skjervenga og mot Skjerveknatten. I sydenden av Hamartjernet stikker det en flott odde ut i tjernet, og både her og ved ”Oset” er det bra mulighet for fiske. Fortsetter man videre inn i sydenden finner man en bratt sauesti som går opp mot sydøst, - og videre følger det en sti sydover et platå mot Store Helvede, hvor stien vider seg ut til et bredere platå ( ”Prekestol”. Stien fortsetter videre sydover, og munner ut i den gamle hogstflata som går opp fra Skarbrenna mot selve myrene og kollene rundt Selve Skjerveknatten.

Etter at det nå er ryddet og blåmerket en bra sti over Skjerveknatten, er det greit å følge denne fra (utedoen til ) hytta i nordenden av Hamartjernet opp over Hamartjernsberget mot Skjerveknatten. Man får jo da med seg den flotte utsikten fra Hamartjernsberget.

Det går også en sauesti opp fra sydenden av Store Helvede opp mot platået og myrene mot Skjerveknatten, men det er vanskelig terreng langs tjernet, så det anbefales å bruke sauestien som går opp fra det sydøstre hjørnet av Hamartjernet, og så benytte stien langs vestsida av Hamartjernet. Når man kommer opp sauestien fra det sydøstre hjørnet av Hamartjernet, går det en fin sti sydover på et platå mot Store Helvede og videre mot ei eldre hogstflate med sti ned mot traktorveien i Skarbrenna. Ved Store Helvede passerer stien et flott åpent platå, nesten som en ”Prekestol, - og med flott utsikt.

Det tar også av et par stier fra stien mellom Hamartjernet og ”Prekestolen”, nordover mot Hamartjernsberget. Stiene faller sammen mot Hamartjernsberget, og tar en sving mot øst for å gå opp langs vestsida av berget. Den passerer bare et steinkast fra toppen av Hamartjernsberget, og går nedover ryggen av berget mot nord. Stien passerer den fine skrenten med utsikt over tjernet og vestover bygda, og ender på den stien som tar av østover ved utedoen ved Morstadhytta, -mot Nordre Kudalen og Kobberbakkgutua, ca 300 meter øst for Morstadhytta.

Det er også fint å ta av fra traktorveien opp til hyttene ved Hamartjernet, - oppe på ”høgda”, og gå ut nordover, - ut på noen fine koller med utsikt vestover mot Kobberputta.

Det er åpent og fint (furumo) bærterreng langs Hamartjernet på vestsiden, og det går en sti ut fra nevnte fiskeplass ut sydover, - helt ut mot vannkanten. Stien blir tydeligere etter hvert, og fortsetter til sydenden av tjernet, der det ligger en flott odde og fiskeplass. Nær den syd-vestlige enden av tjernet tar det av en sti noe sydvestover mot Skarbrenna. Der denne stien, som delvis er rest av en gammel traktorvei sydover mot Skarbrenna, kommer inn på traktorveien opp Skarbrenna, går det også ut en sti ”diagonalt” sydover Skarbrenna, og denne fortsetter i stien/hestegutua ned mot Skjervenga og Skjerva.

Som nevnt går det også en grei sauesti opp mot platået og Store Helvede/Hamartjernsberget i det sydøstre hjørnet av Hamartjernet.

Fra Morstadhytta i nordenden av Hamartjernet går det en sti ut nordover og som dreier østover. Denne stien går forbi utedoen nordøst for hytta og passerer bare ca 150 meter øst for Vesle Helvede-tjernet. Stien går inn på en traktorvei på ei stor hogstflate i lia fra Nordre Kudalen opp mot Hamartjernsberget. Traktorveien går nedover hogstflata (mot øst), - til ei myr i bunnen av hogstflata, - hvor den dreier oppover mot nordvest og ender på den gamle sæterveien, (Kobberbakkgutua) Breitjernet – Våja, like øst for gutua opp til Kobberbakksætra. Den nevnte traktorveien fortsetter også sydøstover langs den vestre kanten av myra i N.Kudalen, og krysser Sprutbekken i den sydøstre enden av myra. Herfra går det en fin gammal tømmervei ned Nordre Kudalen langs Sprutbekken, ned til blindveien (Kudalsveien) som går inn i Kudalen nedenfor ØverVåja-sætra. Fra bilveien ved nedkanten av ØverVåja går det en fin sti (sætervei) ned til almenningsveien ved Våja-vannet ved gården Våja.

I det sydøstlige hjørnet av myra øverst i Kudalen, fortsetter den fine gutua i en fin merket sauesti nordvestover langs østsida av myra, og denne fortsetter som traktorvei/sti opp til Kobberbakkgutua, der det fortsetter en fin sti videre nordover mot Kastet!

Der stien går ut østover ved Utedoen i sydenden av Hamartjernet, fortsetter det en flott sti mer nordover. Denne går stort sett på en bergrygg nordover, og ender på Kobberbakkgutua, der hvor traktorveien svinger opp mot Kobberbakksætra. Stien passerer rett vest for en kolle med utsikt rett ned på Vesle Helvede-tjernet.

Fra stien nordover og øst fra Hamartjernet, mot Nordre Kudalen, - kan man ta av sydover og opp i Hamartjernsberget, - bare ca 300 meter fra hytta i nordenden av Hamartjernet. Det går en nyryddet og merket sti rett på østsida av den nordlige ryggen på Hamartjernsberget. Det er meget flott utsikt på toppen av denne ryggen, og som ligger vest for selve Hamartjernsberget. - Det er også mulig å klatre opp i berget fra stien mot Lilleng-hytta på østsida av tjernet.

Det er en kjempefin odde (fiskeplass) i den sydlige enden av Hamartjernet. Stien rundt tjernet runder en skarp egg i den sydlige enden av vannet, - og denne kan være noe vanskelig og forsere. Som nevnt går det en fin sauesti opp mot platået mot Store Helvede mot sydøst like øst for denne fiskeodden.

Skjerveknatten kan også nås fra bilveien opp til sauebingen i Skarbrennhøgda, og så følge en traktorvei opp hogstflata mot Skjerveknatten. Denne traktorveien går først sydøstover, for så å dreie mot øst etter ca 200 meter (opp over ei bratt berghelle). Fortsetter man mot sydøst, - midt i ”kneika”, - der traktorveien svinger, kommer man inn på en sti som går over til sydsiden av Skarbrenna-flata, og kommer inn på stiene fra Skjervenga og Skjelbreia, og som fortsetter i en fin sti mot Skjerveknatten fra sydsiden.

Traktorveien fra bilveien opp Skarbrenna dreier etter hvert mot nordøst og ender mot ei eldre hogstflate opp mot det øverste platået i Skjerveknatten. Det går her et dalsøkk nordover mot Store Helvede-tjernet og Hamartjernet, og sydover går det et gedigent skar. Hogstflata i Skarbrenna har vokst en god del til, og traktorveien oppover er nærmest en svak sti. - Der traktorveien ender fortsetter man opp ei delvis tilvokst hogstflate og kommer opp på det øverste platået med ei myr som strekker seg nordover mot Skjerveknatten. Som det fremgår er det en lettere veg til Knatten ved å ta av stien som fortsetter mot sydøst over mot ”Skjerva-siden” av ”Skarbrenna-platået”, - bare noen hundre meter ovenfor ”Parkeringsplassen” i Skarbrenna. Man vil da følge de samme stiene som kommer fra Skjerva, Skjelbreia og Skjervenga.

Øverst i Skarbrenna tar det av en gammel og delvis gjengrodd traktorvei/sti fra traktorveien opp fra ”Sauebingen”, - nordover langs en rygg og ned mot Hamartjernet. Stien trenger noe bedre merking ned mot stien på vestsida av Hamartjernet.

Store og Vesle Helvede–tjernene er lette å finne ut i fra Hamartjernet. Vegetasjonen ved Store Helvede er helt spesiell og må ses!

Den raskeste veien å gå til Skjerveknatten er fra østsida, - ved å starte fra Skjelbreia, bare noen få hundre meter fra bommen ved Skjervetråkket.

Det går her en sti vestover . Denne krysser flere ”vertikale” tynnings-hogstflater, - eller nærmest eldre traktorveger nordover og opp mot Knatten. Man følger en av disse oppover (merket/gul), - bratt og mye tørrkvist men ok å gå, og kommer opp på det første platået på Knatten,( - og som er samme platået man krysser når man går opp fra Skarbrenna). ( Det tar av en fin merket/rød sauesti østover fra hogstgata etter ca 100 meter, og dette er en bratt snarvei opp mot Skjerveknatten!)

Når man går opp den vertikale hogstgata fra Skjelbreia sida, kommer man opp helt øst på Skarbrennaplatået. Her er det noen fine koller til rasteplass, og man fortsetter mot nordøst, langs den østre kanten av ”flata”/platået. Det er lett terreng og en tendens til sti (merket). Man møter så bokstavelig talt ”Veggen”, - ved en stigning som synes umulig å forsere. I framkant (syd) av ”Veggen” går det en myrhals nedover mot øst. I den østlige enden av denne halsen går det en sauesti oppover mot nordøst (merket oppover til en bergskrent på sydøst spissen av berget). Nedover myrhalsen, - mot øst går det en fin ryddet sauesti som kommer inn på den andre stien/hogstgata opp fra Skjelbreia (nevnt ovenfor, delvis rød- og gul -merket).

Når man kommer opp den bratte sauestien fra myrhalsen, - holder man mot nordøst, langs kanten av berget og runder den skarpe ”Skrenten” i Knatten (det syd-østre hjørnet) som man ser nedenfra Skjervetråkket. Skrenten blir kalt for ”Bjønnræva” av kjentfolk, sikkert fordi den kan minne om det sett fra Skjervetråkket. Det er her en helt fenomenal utsikt mot Skjerva og østover. Følger berget rundt spissen av denne skrenten og videre nordover. Det er her flere steder som får en fotograf til å gå helt i spinn og leve livet farlig. Utsikten dreier etter hvert mer mot øst og nordover og man ser rett ned på Skjelbreia og Våja.

Man kan følge et ryddet ”elgtråkk” oppover langs østsiden av denne åskammen videre til man kommer opp på et nytt platå med lett vegetasjon, lyngmoer, myr og noen flaberg, nærmest et høyfjellsterreng. Det er også her fin utsikt fra koller utover mot østsiden, og disse er ikke så direkte skumle som den man passerte på veien oppover. Det er for så vidt nesten en sti, og på en kolle ved stien er det lagt steiner i ring som ildsted! ( Det er ikke merket over hele dette platået, men vesentlig i hver ende, - mot nordøst mot Knatten, - og mot syd og ”elgtråkket” ned mot ”Skrenten”.) - Fortsetter mot nordøst over flatene på dette øverste platået på Knatten, og kommer så inn på den østlige ryggen på selve toppen av Knatten med restene av den gamle brannvakta. Det er to omtrent like høye åsrygger på Skjerveknatten, - med et dalsøkk imellom, men det er den østligste av disse som har brannvakta. Det går en sti fra toppen nedover mot syd, langs den østlige flanken av toppen. Stien blir svak etter en stund men går faktisk helt ned på myrene helt i nordøst på det øvre platået. Stien er ryddet og merket ut på det øverste platået ( over myrdraget i nordøst på platået ), og man følger denne stien opp til Branntårnet.

Det går også som nevnt en bratt ”bent-tell sti”, - som tar av fra den ”vertikale hogstflate”-stien opp fra Skjelbreia, mer mot nordøst, og den kommer inn på sauestien opp henget til ”Skrenten” i østenden av myra der hvor sauestien går opp mot Bjønnræva.

Det går en bra sti utover mot nord fra toppen på Knatten. Denne dreier etter hvert mer østlig mot et lite drag nedover og forsvinner. Det skal være traktorvei på denne siden som går nedover mot Skjelbreia, men jeg tror helst det da er traktorveien opp hogstflata øverst i Nordre Kudalen på østsiden av Hamartjernsberget det er snakk om.

Det går ellers en traktorvei oppover mot Søndre Kudalen fra almenningsveien innafor ”Skjelbreia”/ Tangebråtan, - ved 14 km skiltet. Der traktorveien blir dårlig opp mot Kudalen, må man holde nordover ca 200 meter (merket), og kommer da inn på den gamle hestedriftsveien opp på sydsiden av Søndre Kudalen (beskrevet senere).

Det er en bergrygg over toppen av Knatten og stien følger denne. Like syd for nordenden av bergryggen er det flott utsikt mot øst og nord over almenningen. - bare ca 50 meter øst for stien og ca 200 meter nord for brannvakta.

Det tar av en sti mot vest og Skarbrenna litt lengre nord. Stien dreier sydover og opp på en furukolle som ligger rett vest for selve Knatten. Her møter stien en tilsvarende sti som tar av fra Hovedstien fra syd, - ved den siste kneika opp til toppen av Knatten på sydsida. På denne furukollen er det bra utsikt nord og østover. Der stiene møtes, går det videre sti vestover og videre langs østsiden av den store myra i Skjerveknattmassivet. Videre går denne stien over ryggen på en åskamm (nedover et myrdrag og langs østsiden av den bratte/gamle hogstflata), - og videre ned mot Skarbrenna som sti/traktorvei. Her følger man hogstflate og traktorvei til endeplassen for bilveien opp i Skarbrennhøgda. Det er faktisk rester av traktorfar helt opp hogstflata opp åskammen mot myrene nordvest for Knatten. Det er nok best å følge østkanten av den store myra ( som går nesten rett nord-syd ) mellom Knatten og Skarbrenna.

På furukollen ovenfor (like vest for Skjerveknatten), - omtrent midtveis mellom ”toppen” av furukollen der stiene fra nord og syd møtes og Stormyra, - tar det også av en sti nordover langs ryggen av kollen og ned på nordenden av Stormyra, og videre over denne. Man kan så følge vestsida av myra ca 100 meter sydover. Det er her merket en fin trase for en sti i et søkk mellom to koller mot nordvest. Stien krysser et dalsøkk med myr som går østover mot Søndre Kudalen, og dreier så mer vestover og opp langs vestsida av Hamartjernsberget. Den faller her sammen med den stien som er nevnt tidligere, fra Store Helvede og sauestien opp fra sydøstsiden av Hamartjernet. Den traseen som her er nevnt, fra Skjerveknatten, nordover til Hamartjernsberget og videre ned til nordenden av tjernet, for så å fortsette videre, rett mot nord og Kobberbakkgutua og Kastet, Lærensætra og mot Rånåsen gir uante muligheter. Dersom man ikke vil gå over Rånåsen kan man jo også ta over Hvalabysætra og Høgda mot Svera, og videre mot Sverasætra, Lauvlisætra og Finskjeggholen. Man kan jo også ta en av de tidligere nevnte ruter fra bilveien syd for Lærensætra, over Lærensæterberget mot Lindstadgrenda eller Karensberget mot Ringstad.

Navnet Skarbrenna kommer muligens av et gedigent nord-syd gående skar (omtrent 10 meter bredt og 300 meter langt), - som går i framkanten av (vest

for) selve fjellmassivet mot Knatten. Det er stort sett ikke mulig å komme opp til det øverste platået i ”Knatten” fra dette Skaret! Det er derimot et mye ”lettere ” terreng syd for Skaret, og her går det også en sauesti opp på det øverste platået i Knatten. Det er lett terreng over den ”Kollen” man da kommer opp på, og fortsetter man mot øst og over kollen kommer man inn på stien på sør/østsiden av Knatten ovenfor ”Bjønnræva”, dvs. stien opp fra Skjelbreia og Skjervenga. Like syd for Skaret ligger det en liten myrputt (Engaputten), og den nord/østlige stien fra Skjervenga, - som går diagonalt nord-sør over Skarbrenna-flata, passerer like vest for myrputten.

På det gamle kartet over Gran Almenning er det tegnet inn en sti til Skjerveknatten fra Skjervenga. I følge dette kartet går stien opp bratta/hogstfeltet fra Skarbrenna og Helvede-dalsøkket, og svinger så rett øst-over og kommer inn på stien som går opp til Knatten fra sydsiden. Det er ikke langt denne veien, og det bør være mulig å legge en sti her. ( Faktisk så er jo denne stien beskrevet allerede, i og med at man har funnet igjen stien fra den siste bratta opp til Knatten på sydsiden, over den fine furukollen ned mot østsida på Stormyra.) Stien ville da ta av fra stien på sydsida av berget på ”Knatten”, og følge den kollen som ligger sydvest for selve toppen av Knatten. Dette vil også være en trase for en sti mot Store Helvede og Hamartjernet. Det går som tidligere nevnt en bra sti fra Hamartjernsberget og stien fra Morstadhytta, helt oppe på høydedraget fra det sydøstre hjørnet av Hamartjernet mot Store Helvede, med utsikt rett ned på disse tjernene! Ved Store Helvede passerer stien et platå, som en Prekestol i ”Store Helvede”, og fortsetter helt sydøst til det bratte hogstflata opp fra Skarbrenna, der den ender ved ei stor gammal furu midtveis på den vestre kanten av hogstflata. Denne stien har også en avgreining (sauesti) som går ned til sydøstre enden av Hamartjernet. Denne går jo da inn på den fine stien langs vestsida av tjernet.

Det er nå (2007) merket en svak, men bra sti-trase fra sydenden av Stormyra østover og inn på stien på furukollen vest for selve Knatten. Det henger gamle isolatorer i noen furuer like nord for denne stien, så det har tydeligvis gått telefonlinje fra tårnet mot Breitjernet.

Det går en flott sti fra Skjervenga øst og nordover og opp på platået og mot stien/traktorveien opp fra Skarbrenna. Denne starter fra veien til de øverste hyttene i Skjervenga, og går ut østover mellom gjerdene til to av de øverste hyttene. Stien er nok egentlig en gammel, - arbeidet og en del gjengrodd (heste) tømmervei oppover ( og som tidligere har gått helt ned til Skjervetråkket) og dreier nordover etter hvert. Når man kommer opp på platået går det en sti østover mot Skjerveknatten, og en litt svak sti over mot nordvest og den nedre del av traktorveien opp fra Skarbrenna. Denne stien er egentlig fin å benytte dersom man skal gå til Skjerveknatten fra bilveien opp Skarbrenna! - Stien kommer inn på traktorveien i Skarbrenna omtrent 200 meter ovenfor endeplassen av bilveien, - på ei myr hvor traktorveien svinger mer østover og opp ei bratt kneike (bergknatt).

Stien fra Skjervenga deler seg som sagt i en mot vestre del av Skarbrenna, og en som går mot øst og mot Skjerveknatten. Den mot nordvest og Skarbrenna deler seg etter noen meter (ved en bekk) igjen i en som går vestover og bratt ned mot en sti og gjengrodd hestevei mellom Skjervengveien og endeplassen av bilveien i Skarbrenna. Den østlige stien deler seg igjen etter noen hundre meter i en østlig som kommer inn på en Kolle ved stien opp fra Skjelbreia, og en nord/østlig som følger et naturlig høydedrag med flaberg, krysser Skarbrenna diagonalt nordover, - og den kommer inn på traktorveien/stien opp Skarbrenna langt oppe, - helt opp mot den nordlige enden av Skaret og dalsøkket inn mot Store Helvede-tjernet. Herfra tar også den gjengrodde traktorveien/stien av nordover mot Hamartjernet. Denne diagonalstien over Skarbrenna antar jeg er den gamle stien fra Skjervenga mot branntårnet.

Når man skal gå til Knatten fra Skjervenga er det faktisk å foretrekke å velge den østlige stien, - og ta retning mot ”Skrenten” som lokalt bærer det betegnende navn ”Bjønnræva”, og som er beskrevet ovenfor, - og som har en fenomenal utsikt over Skjerva, Skjelbreia, Våja og store deler av Øståsen, - når man kommer til kollen der stien kommer opp fra Skjelbreia. For det første får man jo da med seg den fenomenale utsikten, men stien er også mye bedre og den går mer ”bent-tell” enn om man går diagonalstien mer mot nord i Skarbrenna mot Knatten.

Starter man fra sauebingen og velteplassen ved bilveien opp Skarbrenna, er det å foretrekke å følge traktorveien ca to hundre meter til man finner den vestre stien som går sydøstover mot Skjervenga-stien, og følge ruta forbi ”Bjønnræva”.

Det går en flott, men noe gjengrodd ”arbedd” hestevei fra Skjervenga nordvestover mot bilveien i Skarbrenna. Denne tar av fra veien opp til Skjervenga bare ca 50 meter før grinda mot Skjervenga og går nordover gjennom tykk gammel skog, med noen falne tørrgraner her og der. Ca 150 meter etter man har passert en bekk tar det av en sti østover og bratt oppover. Denne kommer inn på den andre stien fra Skjervenga ved bekken oppe på ”Høgda”, der hvor (den vestlige) stien fra Skarbrenna kommer inn fra nordvest. – Fortsetter man den gamle hesteveien fra Skjervenga videre nordover mot Skarbrenna, - så fortsetter den som ei gammel gutu mot nordvest, og en sti mer mot nord, bratt opp gjennom ei ny hogstflate. Når man kommer opp gjennom hogstflata kommer man til en nord-sydgående kolle med et myrdrag på østsiden. Stien er her ryddet der den gikk gjennom noen tette kratt, men er ellers kjempefin over hele denne kollen. Stien ender ved sydvest-siden av Sauebingen ved bilveien i Skarbrenna.

Tilføyelse:

Almenningen har drevet med uttynning av skogen i området rundt denne hesteveien høsten 2005, men den er vegen er nå ryddet. Den nevnte stien opp mot ryggen mot Parkeringsplassen i Skarbrenna er derimot maltraktert av hogstfeltet og trenger rydding og merking. Hesteveien fortsetter videre mot nordvest og nedover mot Almenningsveien Skjerva-Lærensæterputten. Denne gutua kommer ned på almenningsveien omtrent 40 meter syd for der stikkveien/Trillestien -(”Hvalsstikket”) tar av mot vest og Kjørkesteinsmyra og Nordre Oppdalen og SÅS. Noen hundre meter ovenfor Almenningsveien passerer den nevnte stien noe som ser ut som restene av en hustuft. I følge kjentfolk skal det ha vært en boplass som man passerte fra Skjelbreia, mot Tvelessinga og Søndre Ål for noen generasjoner siden. Denne stien/hesteveien er egentlig en fin rute å benytte fra bygda mot Skjerveknatten, - og den er ryddet av Gran Almenning sommeren 2006.

Denne hesteveien går ut nordøstover fra almenningsveien bare 40 meter syd for Hvalsstikket. Etter ca 200 meter tar gutua av mot sørøst mot Skjervenga, mens det fortsetter ei grein av gutua videre mot nordøst, for å ende i et skogsområde med store busker og fin skogsbunn, ca 100 meter fra den nederste svingen i Skarbrennaveien. Gutua gjør her en skarp sving mot sørøst og går videre nesten parallelt med Skarbrennaveien opp mot sauebingen. Gutua ender ved den øverste bratta i en sauesti som går fra sauebingen rett nedover mot den andre gutu-greina mot Skjervenga. Gran Almenning har ryddet godt langs gutua mot Skjervenga i 2006/2007.

Den greina av denne gamle driftsvegen som fortsetter mot nord er nå ryddet så den er lettere å følge. Der den kommer opp på et flatere platå tar det av en annen grein av driftsvegen sørøstover, - og den ender i en sti som går mellom sauebingen ved enden av Skarbrennvegen og nedover mot gutua mot Hvalsstikket. Det fortsetter en sti nordover det nevnte platået helt frem til den nederste svingen i Skarbrennvegen. Det tar av en stump av en driftsveg opp mot Skarbrennvegen, - omtrent der hvor det kan antas at fordums Skarbrennsæter har ligget på platået.

Det er i juli 2009 funnet igjen den nedre delen av gamle stien fra Skjervengsida over Skarbrenna mot Skjerveknatten. Denne stien har nok fulgt traseen til traktorveien i Skarbrenna i de øvre partiet mot Skaret og den gamle hogstflata nordøst i Skarbrenna. Den delen av stien som nå er funnet igjen tar av sydover fra traktorveien på ”høyden” vest for det dalsøkket der bekken fra myrene ved Store Helvede krysser traktorveien. Stien ender i rundstien langs Skarbrennas syd- og vestside,- og videre i den bratte stien nedover ved ”Gnellerud” mot gutua mellom Skjervenga og almenningsveien Nordenga – Breitjernet, ved Hvalsstikket.

Man bør ha med kompass og helst almenningskartet ved tur i Skjerveknatten, - i sær i dårlig vær. Turkartet over Øståsen har en kote-avstand på 20 meter, og dette er for dårlig i dette området hvor det er flere topper som hever seg vel 10 meter steilt over det øvre platået. Almenningskartet har koter/ekvidistanse på 10 meter, og det samme har Orienteringskart nr.1 fra HOL. Orienteringskartet har dessuten hjelpekoter på 3 – 7 meter. Disse to kartene fremhever således toppene bedre.

Ved gården Skjelbreia går det en traktorvei oppover i Knatten, mellom to inngjerdinger vest for bilveien. Denne traktorveien ender i ei hogstflate rett under Skrenten, og det er neppe mulig å gå opp herfra. Litt lenger inn mot Våja, - ved 14 km merket ved bilveien, går det også en traktorvei oppover mot midtre del av Søndre Kudalen.

Det er satt ut en boks under ”tårnet” på Knatten. Den inneholder informasjon om tur-orientering med GPS (geocaching). Knattens posisjon blir her oppgitt til 60° 20,344 Nord og 10°41,392 Øst. - Info finnes på www.utsiden.no og www.geocaching.com . Men all erfaring tilsier at desimalene i posisjonsmålingen må ”tas med en klype salt” dersom man ikke benytter differensiell GPS. Geocaching-turistene burde muligens gå over til å oppgi posisjon i UTM i stedet for (°), - siden alle landkart nå benytter dette? GPS’ene kan settes opp for begge deler.

Det gikk tidligere en tømmerveg for hestedrift fra Skjerva opp forbi Skjervenga og videre der stien går i dag opp på høgda. Denne vegen er bare synlig i dag noen hundre meter nordover fra bilveien langs Skjerva (ca 100 meter før Skjervetråkket). Den er også tydelig der den kommer inn på stien ved Skjervenga, men ellers er den ødelagt av moderne tømmerdrift og dessuten stort sett gjengrodd da den krysser ei gammal gjenvokst hogstflate. Man kan imidlertid gå den gamle gutua fra gården ”Skjerva” opp til ”Skjervenga” hvor det er ei grind som fører inn til veien til hyttene i ”Skjervenga”. Det er også ryddet en rute over hogstflata øst for gjerdet til ”Skjerva”, og denne følger gjerdet fra grinda og oppover til gutua mot ”Skjervenga”, - bare et steinkast fra gjerdet. Man kan også ta en ganske bra traktorveg som går nordøstover fra bilveien til gården ”Skjerva” omtrent hundre meter før grinda og følge denne opp til ei hogstflate som går helt opp på østsida av ”Skjervenga”. Man følger her rester av traktorveien langs den østre skogkanten, opp til det nordre hjørnet av hogstflata. Herfra følger man et smalt tynningshogstfelt oppover til man kommer inn på den fine stien som går ut mellom to av de øverste hyttene i Skjervenga, og som går inn på det som er igjen av den gamle fine hesteveien som har gått fra bilveien ved Skjervevatnet opp mot høgda.

Det kan være ei fin rute å gå, - fra Skjerva opp til Skjervenga og så ta over Skarbrenna mot Hamartjernet og videre til Kobberbakksætra (via Kudal-ruta eller den stien som går nordover ved utedoen). Videre kan man fortsette over Kastet til Lærensætra eller til bilveien ved østsida av Grundtjernet og videre til Ullvilsdalen og Framstadsæterfjellet og fram til Malsjøen. Fra Malsjøen kan man jo gå til Sverasætra, Lauvlisætra, Finskjeggholen og Lygna, eller ta over Lushaugen/Toputtstien mot Bustevollhytta og Tufsæterlia.

Man kan også ta den gamle traktorveien fra Lærensætra nord-vestover til Sagvollveien innafor Lynnebakka, - noen hundre meter innafor ”Almenningsbommen”. Herfra går det en flott og ryddet sti nordover og inn på traktorveien Hvalabysætra – Graff, slik at man har valget mellom å ta den blåmerkede stien til Høgda, eller følge veien til Hvalabysætra, - og stien videre til Høgda. Man kan jo da følge det blåmerkede nettet videre langsetter Hemersæterhaugen mot Svera, - Sverasætra og Finskjeggholen til Lygna.

Kobberbakksætra er ”verneverdig og vel så det” , eller som det heter ”beyond repair”. Men den er meget interessant og ligger fint til. Det har sannsynligvis vært to Kobberbakksætre, og ruiner av den nedre sætra kan ses i skogskrattet øst for traktorveien opp til den øvre sætra. Det går en brukbar sti nordover fra den øvre sætra, men det er bedre å ta stien som går ut østover langs sydveggen til sæterstørhuset på sætra, og krysser et lite bekkedrag og går ut gjennom en lemm i gjerdet. Dette er tydeligvis den veien buskapen har benyttet da sætra var i drift. Stien går i lett terreng østover noen hundre meter, og kommer inn på en fin sauesti fra Kobberbakkgutua. – og som følger passet mellom Kaperalen og Brandhaugen nordover. Sauestien er ryddet og merket, og går ut fra Kobberbakkgutua ca 300 meter nord for der hvor traktorveien svinger opp mot Kobberbakksætra, og her går det også en traktorvei og sti ned Nordre Kudalen. Denne stien fra Kobberbakkgutua nordover mot Kastet har flott utsikt utover mot Skjervevatna og Svartåsen og Høversætra. Utover mot Kastet går stien på en rygg med flott utsikt nord- og østover Almenningen. Stien er her meget bra og ender i et le i det sørligste hjørnet av vollen på Kastet. I det vestlige hjørnet på vollen går en sti ned til traktorveien mot Lærensæterputten, og i nord på vollen går stien mot Lærensætra. Det tar av en sti etter ca 200 meter nord for Kastet mot nordøst, og denne ender ved blindveien inn mot oset i (Vesleåa) Grundtjernet.

Grasåsen og Marikleiva.

Nordre og Søndre Kudalen og Øvervåja.

Nordre Kudalen er en sidedal av Søndre Kudalen, og munner ut i den Søndre dalen noen hundre meter ovenfor almenningsveien ved stedet ”Våja”. Søndre Kudalen er dalsøkket til Kudalsbekken, og dens nedslagsfelt er store deler av Skjerveknatt - platået, og kollene og dalsidene i selve dalen. Søndre Kudalen har bratte dalsider, og det er vanskelig å følge bekken opp/nedover pga vanskelige juv.

Det går en interessant, - ryddet gammel hestedriftsveg fra begynnelsen av 1900 tallet langs bekken oppover fra almenningsveien ved Våja. Kudalsbekken krysser almenningsveien ca. 100 meter syd for ”Våja”. Det går en traktorvei oppover mot Søndre og Nordre Kudalen, - og også mot ”Øver Våja” fra rydningen på vestsida av veien syd for ”Våja”. Dersom man tar av sydover der denne traktorveien starter, krysser man straks Kudalsbekken, og stien svinger oppover langs Kudalsbekken. Stien går inn på en gammel fin hestedriftsveg oppover Kudalen, og den nedre delen er ganske steinete og bratt. Den går stort sett på sydsida av bekken, men krysser bekken i det bratteste partiet. Bekken har til tider tatt feil løp og fulgt hestedriftsvegen, - slik at denne er blitt vasket fri for fyllmasse et stykke! – Etter noen hundre meter flater vegen noe ut, og det kommer en liten sildrebekk inn fra nord, - og dette er bekkedraget fra Nordre Kudalen, - og denne delen av ”Nordre” er ganske V-formet her i det nedre partiet.

Hestevegen oppover Søndre Kudalen går over i et myrlendt parti, og krysser her Kudalsbekken igjen. Den gamle vegen har nok fulgt myra langs bekken et stykke, - som ”Vinterveg”, men det er en bedre sti videre oppover på sydsida av bekken, og denne stien går inn i hestedriftsvegen igjen ett par hundre meter lengre opp. Stien passerer et berg/ fjellvegg og går rundt dette i et bratt parti, for så å gå over i en tydelig ”arbett” veg oppover i sydsida av Søndre Kudalen, - som her er en dyp V – dal. Vegen går i den øvre delen igjen over til sti, og der denne blir vanskelig å følge er det merket en rute som følger diverse dyrestier, - omtrent 300 meter opp til Skjerveknatt-platået. Man kommer her inn på en sti, som går sydover langs ryggen på Skjerveknatten (Våjaknatten!), - og går inn på den blåmerkede stien der denne svinger 90º vestover ca 250 meter nord for ”Tårnet”. – Tar man nordover når man kommer opp på Skjerveknatt-platået fra ”Søndre Kudalen”, - blir stien svakere, - men det er ikke noe problem å følge den, og man ender på det flotteste utsiktspunktet i hele Området. Dette er en nut, som henger ut over Søndre Kudalen, og man kan så følge denne ryggen litt sydover, - og så ta av oppover (vestover), og kommer opp på den høyeste kollen, - som også har bra utsikt. Går man nedover denne kollen mot syd, - så er det bare ca 200 meter til man finner den blåmerkede stien. Den blåmerkede går herfra nordover og ned i et myrlendt parti, - som er en av de øvre sidedalene til Søndre Kudalen. Tar man her av fra den blåmerkede, og følger en sti nedover denne myrdalen, kommer man ned i den øvre delen av selve Søndre Kudalen. Man kommer inn på en del av en gammel hestedriftsveg her øverst i dalen, - og denne går helt opp i passet nordøst for (bak) Hamartjernsberget. Det går en sti videre fra dette Passet ned et dalsøkk mot nordvest, og som krysser stien mellom Hamartjernet –Sprutbekkdalen videre mot Sæterveien Breitjernet-Våja. Man kan også følge dalsøkket ut over myrene ved, - og passere selve Vesle Helvede. Herfra følger man rester av gammel hestedrift over myra, svinger gjennom et pass (der hvor den Blåmerkede krysser ei myr mellom Hamartj. – Kobberbakken) Herfra følger man myra et par hundre meter, og svinger nordover over noen mindre skog - kruller for å ende på Sætergutua.

Dersom man svinger nedover Søndre Kudalen når man kommer på den øvre myra i dalen, så er det en flott bergrygg langs østsida av myra. Man kan komme opp på denne ryggen fra den nordrvestre del av myra, og det går en sti videre ned fra ryggen mot sydøst, - og man kommer inn på en del av den ”arbedde” hestevegen nedover ”Søndre”, der denne vegen går inne i et bratt juv langs bekken. Det er også mulig å ta av fra den nevnte ryggen oppover mot den fine kollen som avgrenser dalen mot nordøst. Det er her flott utsikt, - og man kan også følge kollen utover mot nordvest og den øvre del av ”Sprutbekkdalen.

Det går en sti,og videre et traktorslep fra den nevnte hestevegen, - nedover ”Søndre Kudalen”, og man kan følge dette traktorslepet helt ned til stien ved stedet ”Våja”, - dersom man holder inn mot bekken der traktorslepet deler seg.

Man kan også krysse over bekken (dyretråkk!) - i den øvre delen, - og komme inn på den opparbeidete hestedriftsvegen nedover sydsida av dalen.

Nordre Kudalen kan man nå fra ”Våja” ved å følge traktorveien rundt gården, og svinge oppover der stien kommer inn i et lite ”Søkk” bak gården. Her går det et traktorslep og sti bratt opp nordryggen av Søndre Kudalen, inntil man kommer inn på en ny rygg som svinger oppover mot nordøst ( høyre!). Dette er den østre ryggen som avgrenser nordre Kudalen. – Der ryggen flater litt ut svinger traktorslepet over nordre Kudalsbekken og videre inn mot og opp Søndre Kudalen, - men vi fortsetter ryggen bratt oppover, og den går over i et flatere parti, dvs en flott bergrygg som går langs den lange myra som utgjør mesteparten av det flatere parti av dalen. Myra har en opp/ned L form, og i den øvre delen, omtrent ved hjørnet, er det en liten putt, og det anbefales ikke å følge myra så lenge det er bart. Det er fin sti langs bergryggen, og fra den øvre (nordvestre) enden kan man skimte ØverVåja!. Det går to dyretråkk/stier ned fra enden av ryggen, ned i dalsøkket (omtrent mot ”hjørnet av L-en) og inn på en fin sti som svinger nordvestover på tørr grunn inntil den går inn på den gamle Sæterstien fra ”Våja” mot ”Øvervåja” , - ca 2oo før denne stien går inn mot stikkveien som går inn i Sprutbekkdalen/Nordre Kudalen ved gjerdet i nedre kanten av Vollen til ”ØverVåja”.

Man kan også fortsette en sti nordvest der man kommer ned fra ”Ryggen” i Nordre Kudalen, - og krysse myra litt nordøst for Hjørnet der myra er ganske fast, og fortsette opp den øvre delen av denne dalen, der den avgrenses av en kolle og et pass inn mot Sprutbekkdalen.

Når man kommer opp bilveien fra campingplassen ved vannet Våja og svinger sydvestover og inn blindveien som passerer det nedre gjerdet og vollen til Øvervåja, - finner man her traktovei og sti som stort sett følger Sprutbekken nedover og ender ved ”Våja”. Etter ca 200 meter tar det av en sti som nevnt tidligere inn i Nordre Kudalen.

Blindveien ender i en snuplass inne i Sprutbekkdalen. Omtrent 100 meter før snuplassen tar det av en fin traktorvei oppover langs nordsida av Sprutbekken. På sydsida av krysset ser man her en mindre, - fin kolle, og det er denne som avgrenser Nordre Kudalen, og danner et vannskille mot Sprutbekkdalen. Det går en dyresti opp langs denne kollen og den fortsetter nedover til stien i Nordre Kudalen.

Følger man traktorveien oppover Sprutbekkdalen så deler vegen seg, og det går også her en sti over Sprutbekken, nedover langs dalsida, og den kommer også inn på stiene i Nordre Kudalen. – Denne stien er også tegnet inn på Almenningskartene fra 1976 og 1986.

Der traktorveien deler seg ved Sprutbekken, går den ene greina videre opp langs bekken, for å ende ved den store myra øverst i dalen, hvor det går en dårligere traktorvei langs sydsida av myra, - og en god kusti går langs nordsida av myra for å svinge opp et traktorspor opp mot Sætergutua, akkurat der det går en flott sti videre opp mot Blyberget, - der den krysser den ”Blåmerkede.

Man kan også fortsette stien opp Blyberget videre nordover i stedet for den ”Blåmerkede” som svinger ned i skaret mellom Brandhaugen og Kaperalen, - og følge en sti som følger østsida av Kaperalen. Denne stien har fin utsikt, og går inn på den ”Blåmerkede før denne stuper nedover mot Kastet.

Den andre del av traktorveien i Sprutbekkdalen går mot nord, og er en del gjengrodd, men den svinger mot nordvest og kommer også inn på Sætergutua der stien går oppover mot Blyberget. Omtrent der hvor den nevnte traktorveien dreier mot nordvest, går et dyretråkk, eg. flott sti , - oppover flott tørr grunn til Sætergutua lengre øst, - og tar man her østover så tar det av en fin sti oppover ryggen av Brandhaugen. Brandhaugstien tar av vel 100 meter etter at Sætergutua kommer ut på ei eldre hogstflate.

Der hvor Brandhaugstien går opp den siste kleiva mot bergryggen på toppen, svinger det en sti ned i Skaret og inn på den ”Blåmerkede”. Det går også ei grein nedover mot Blyberget, og går der inn på den ”Blåmerkede”.

-----------------°------------------

(gml. txt.)

Det går en stikkvei inn i Nordre Kudalen fra bilveien (over Kastelia) - mellom Våja og Ditlosbråtån/Nedre Lynnesætra ved Sagvollveien, - ca 1 km ovenfor (nordvest) for ”campingplassen” ved Våja. Stikkveien går langs det nedre gjerdet til Øvre Våjasætra. Hundre meter før endeplassen av denne stikkveien går det en flott gutu opp og vestover i Nordre Kudalen. Denne traktorveien deler seg, - men begge fører opp på ”høgda” og Kobberbakkgutua, og er fine å bruke for turer mot Kobberbakken og mot Kastet, - eller Hamartjernet og Skjerveknatten. Den vestre greina er ei flott gutu som går opp langs østsida av Sprutbekken, og ender ved den store myra i øvre del av N. Kudalen. Det går her en ryddet sauesti langs østsida av myra, - og den fortsetter som sti/traktorvei opp til Kobberbakkgutua, - der hvor den fine stien mot Kastet tar av nordover.

Fra den syd østlige enden av myra fortsetter en traktorvei over Sprutbekken og langs den vestre kant av myra nordvestover. I nordvestenden av myra deler traktorveien seg, - en traktorveg/sti fortsetter nordvestover til Kobberbakkgutua, - og en traktorvei oppover/vest- og syd-over hogstflata og som fortsetter som en god sti til Hamartjernet. Der stien runder ”Høgda” , passerer den bare ca 150 meter fra Vesle Helvede tjernet.

Den østlige traktorveien opp Kudalen er i all vesentlig nokså tilgrodd og går lengre øst, men den er nok tørrere å gå enn den gutua som går opp langs Sprutbekken, og som går langs vestkanten av myra øverst. - Der den østlige traktorveien kommer inn på Kobberbakkgutua går den ryddede sauestien opp på høgda mot Kastet. Stien har flott utsikt sydover mot Våja, og lenger nord, - mot Kastet, - og over store deler av den nordlige del av Åsen.

Det går ei gammel sætergutu fra bilveien Våja – Ditlosbråtan, nedover mot øst og ”Campingplassen” ved Våja ca 200 meter nedenfor Kobberbakkgutua. Denne gutua mot Våja er rester av den gamle forbindelsen Gullenhøgda – Breitjernet – Kobberbakkgutua - Øvervåja – Våja-vannet og HovsVåja, og er i mye bedre forfatning nå enn for noen år tilbake, så det har tydeligvis vært gjort en del rydding her. Gutua er noe gjengrodd de nederste 50 meterne inn på Campingplassen. Skiløypa til Våja fulgte denne gutua nedover mot Våja før bilveien fra Ditlosbråtan ble lagt på 1970 - tallet.

Der bilveien inn i Kudalen går nær gjerdet til ØverVåja-sætra går det en sti nedover mot gårdsbruket Våja. Stien følger en traktorvei ca 100 meter nedover, men fortsetter som en fin sti nedover mot bruket ”Våja”. Dette ser ut som en gammel og noe tilgrodd sætervei, og den kommer ned til det nordvestre hjørnet av bruket ”Våja”. Den følger ei bratt tømmergutu ned mot gjerdet til ”Våja”, og går paralellt med gjerdet rundt gården ned til bilveien, der den ender bare ca 50 meter syd for lemmen til ”Våja”. Mellom stien og gjerdet til ”Våja” mot vest, - kan man se et gammalt ”kokeri”, med bl annet rester av ei stor gammal ”jarngryte”! -Denne stien burde jo være et godt utgangspunkt for en tur over Åsen, f eks over Hamartjernet, eller over Kobberbakken, Kastet og Lærensætra. Man kan med fordel også variere turen ved å legge ruta over vollen til ”ØverVåja”, som er en fint bevart sætervoll, og tørr og fin å gå mellom Kudalsveien og Kobberbakkgutua. Det er tegn som tyder på at det også kan ha vært en Nedre Våjasæter, da det er noen steinrøyser nede på vollen som godt kan være ruiner av ei fordums sæter.

Søndre Kudalen er vill og vakker! Man kan gå opp fra traktorveien og stien (som går opp til ØverVåja), - ved bruket Våja, og ta av opp paralellt med Kudalsbekken, og holde seg vestover mot bekken oppover. Et stykke oppe kan man krysse bekken og kommer inn på en sti som nok er rest av en gammel hestedriftsveg. Bekken går etter hvert langt nede i et juv, men lengre oppe blir terrenget mer åpent på sørsiden av stien, og her er det ikke langt å ”klatre” opp (vestover) på ryggen sydover mot Skjerveknatten. Følger man stien lenger oppover Søndre Kudalen, blir den ganske krevende! Men vel verdt å prøve, for øverst kan man klatre opp på en flott kolle øst for Hamartjernsberget og sør for Søndre Kudalen, - med kjempeutsikt over Våja, Skyten og østover.

Følger man nordsida av Søndre Kudalen oppover, grener traktorvegen seg ut som et tre, og dersom man holder seg langs bekken, på traktorveien oppover kan man komme helt opp i øvre parti av dalen. Her øverst kan man finne igjen en gammel vintervei helt ned mot bekken. Veien går her i et juv med bratte berg på hver side. Det er ei myr øverst i dalen, og på nordvestsiden av myra finner man igjen vinterveien helt opp til passet opp mot østsiden av Hamartjernsberget. Herfra er det lett terreng både ned mot nordenden av Hamartjernet og Kobberbakkgutua, - og mot Skjerveknatten.

Den enkleste måte å gå Søndre Kudalen er nok fra stien østover fra nordenden av Hamartjernet mot Nordre Kudalen og Kobberbakkgutua. Nær Vesle Helvede krysser stien en myrhals. Følger man her terrenget opp mot sydøst, kommer man rett opp i det øverste passet i Søndre Kudalen, og man finner her den fine vinterveien som fortsetter nedover på nordsida av dalen.

Søndre Kudalen egner seg godt som en Villmarkstur! (Med staver!)

Skiløypetrase til Skjerveknatten.

Det er også en flott trase for ei skiløype mot Skjerveknatten,- dersom man tar av fra sæterveien Breitjernet-Kobberbakken mot myrene ved Vesle Helvede. Det går en åsrygg sydover fra Kobberbakkgutua mot Hamartjernet,- omtrent der traktorveien går nordover og opp til Kobberbakksætra og vi har beskrevet en sti som følger denne åsryggen til Hamartjernet. Ei skiløype kan enten gå langs vestsida av denne ryggen sydover og krysse østover i et smalt myrdrag som deler åsryggen i to, eller langs østsida av ryggen og gå langs Sprutbekken oppover til Vesle Helvede. Fra Vesle Helvede følger man så en rygg opp myrdraget videre sydøstover mot ”Passet” øverst i Søndre Kudalen.Det er her lett åpent terreng opp til ”passet”. – og herfra følger så rester av en gammel tømmervei ned mot den øverste myra i Søndre Kudalen, og tar her av sydover opp et myrdrag som ender oppe mellom Hamartjernsberget og Skjerveknatten. Øverst på denne myra tar man østover opp ei kneik og kommer inn i et dalsøkk mot sydøst, og følger således stien mellom Stormyra og Hamartjernsberget, - og ender på Stormyra vest for Knatten. Herfra er det lett terreng opp på Knatten langs stien mot sydsiden hvor det er lettest å komme opp (og ikke minst ned igjen), - idet stien her følger ei hylle i selve berget opp den øverste kneika ! Det kan lønne seg å følge samme veg tilbake til Stormyra. Herfra kan man også gå vestover mot bilveien opp i Skarbrenna, eller muligens legge turen fra Vesle Helvede mot myra øverst i Nordre Kudalen, - og følge tømmerveien langs Sprutbekken nedover fra myra mot stikkveien inn i Kudalen nedenfor Ø. Våja. – Jeg har gått fra Skjelbreia, over Skjerveknatten og videre den beskrevne trase over Stormyra, øvre del av Søndre Kudalen til Vesle Helvede og tilbake på skareføre (fjellstøvler samt skistaver men uten ski) i påsken 2007, og jeg oppdaget at det var gått en del på ski og skareføre denne ”løypa”! Eldre folk i bygda har også bekreftet at de pleide å gå på ski fra Gullentjernet mot Hamartjernet, og videre derfra mot Vesle Helvede og den traseen som er beskrevet ovenfor til Skjerveknatten for 30 - 40 år siden.

-------------------------

Det ligger ei bortgjemt hytte på øversida av almenningsveien der Sprutbekken krysser bilveien ved bruket ”Våja”. Det går en fin men gjengrodd sti fra denne hytta opp til ei hogstflate ved bilveien Våja – Ditlosbråtan. På nedsida av bilveien ved Våja ligger det en støpt dam ved Sprutbekken. Settefiskdam?

Det var en stor fordel å bruke staver opp Søndre Kudalen, for de funker som greie klatreverktøy!

Det går en bilvei inn i dalsøkket til Vesleåa midtveis mellom Våja og Ditlosbråtan, sydøst for Grundtjernet. Denne vegen går langs Vesleåa og krysser denne og ender i en snuplass inne mot ”Fløyta” der åa renner rolig i myrterrenget. Det fortsetter en vintervei innover dalsøkket mellom Rundelshaugen og Sæterhaugen/Geitberget og denne kan følges helt fram til det gamle grustaket ved Hovsvåja. Denne veien går mye i myrterreng langs åa, og krysser denne to ganger, men er fin å gå når det ikke er for stor vannføring. Det forutsetter gummistøvler! Terrenget er meget spesielt og absolutt verdt en tur! Det er ikke vesentlig bratt utover mot Våja, så det kunne vært en fin trase for ei skiløype! Inn mot grustaket går det en grei trase nedover langs den nord/østre kanten av grustaket, og det går også en bratt sti nedover langs vestsida.

Det ligger et idyllisk lite tjern vest for bilveien mellom Våja og Sagvollen ved Storåbrenna. Det går en sti inn til tjernet, og man kan se tjernet fra veien dersom man ikke kjører for fort! (Jeg syklet!) Dette er nok den vestligste av Sjuputta, og den er inntegnet på Turkartet, men ikke på Almenningskartene. Avstanden fra bilveien er bare ca 50 meter. Bekken fra tjernet krysser bilveien. Litt lenger nord går det en grei sti vestover furumoene i Storåbrenna, med utsikt mot Marikleiva, Storåa og Styggdalen.

Lisberget.

Fra Midt-Lia ved Koperudtoppen i Nordre Oppdalen kan man gå traktorvei der skiløypa kommer inn på jordet i Lia, (ved pumpehuset i det nord-østre hjørnet av øvre jordbæråker) – og gå over Lisberget (med mobilmasta), - ned til Brokerudhagan eller også følge skiløypa videre mot Tvelessingsmyra. - Det går en bra, - merket sti fra Lisberget sydover mot Koperudtoppen. Stien starter ved Varden på toppen av Lisberget, og sydover fra Lisbergtoppen deler den seg i flere løp, men det beste ender ved ”Trafo”-svingen i ”Lisbergvegen” i byggefeltet nordøst for Koperudtoppen, og et annet går ned langs gjerdet ved bebyggelsen øverst på byggefeltet. Det tar kanskje ca 10 min å gå fra Trafosvingen til Lisberget. Lisberget har god utsikt over Lunner og mot fjellheimen i vest og mot Ådalen. Fra Varden på Lisbergtoppen fortsetter stien også nordover og svinger etter hvert vestover og går over i traktorveien nedover mot Brokerudhagan. Den krysser skiløypa mot Tvelessings-myra og videre mot Lygna. Om sommeren er det bedre å følge stien fram til den krysser skiløypa, i stedet for å gå skiløypa, - som krysser ei stor myr like vest for Lisbergtoppen.

Det beste skotøy å bruke på åsen er gummistøvler med gode og relativt stive såler, jaktstøvler med høye skaft, - eller godt impregnerte fjellstøvler. Man må som regel over myrer og bekker. Skal man ha med sykkel, ha med tau! Det kan også være en fordel å være flere i følge for å frakte syklene over enkelte partier. Det er en mulig sykkelsti mot Merratjernsvegen i Jeppedalen fra Abborputthytta innafor Langen. Denne stien er ca 3-4 km lang og anbefales egentlig ikke for sykkel. Man bør i så fall først prøve den på beina! Man må også være glad i å bære sykkelen.

Det har vært en positiv opplevelse å gå i skogen med staver på glatt føre! Man kan faktisk gå trygt der man ellers ikke hadde tort gå. Man går i det hele mye mer effektivt med staver. Jeg mener det er best med stavlengde som for skigåing, og man bør oppøve teknikken. Det lønner seg å sette stavene foran seg i nedoverbakker (- og derfor rel. lange staver!), og la stavene bestemme skrittakten. Det gir seg da dobbelt skrittakt i forhold til stavtakten. I oppoverbakker går man i vanlig diagonalgang, og får en høyere stavtakt, lik skrittakten.

På et gammelt Hadelandskart fra ca 1949, er det tegnet en sætervei fra Avalsjøen, over Surka, - Bergsætra, Svartåsen, Høvra og Gullensætra. Det er sannsynelig at den blåmerkede turstien delvis følger denne sæterveien. Den blåmerkede stien følger ellers noe bilvei og ender med stien fra Huldretjernet til Skrukkeli Kapell. Det anbefales å dele opp strekningen fra Avalsjøen til Skrukkelia i del-turer, for man kan ha problem med å finne stien enkelte steder, og da er det en fordel å ha god tid. – Det nevnte kartet fulgte Hadelandsboka i sin tid, og er meget interessant, da mange av de stiene som er tegnet inn her, fremdeles kan finnes!

Kartreferanse for Øvre Svartbekk: ( I sørøst av et ”berg” like øst for Svartbekkputtvegen og ikke markert på kartet)

NM 982.999 ( Hurdalskartet)

Nedre Svartbekk er riktig gjengitt på kartet. NN 976.0005 Sæterruinene ligger i en treklynge på ”vollen” og er litt vanskelig å finne, men kan faktisk skimtes fra Svartbekkputtvegen.

Hans Rækkens elgslede: NN 925.004 (Granskartet). ( ca 100 meter nordvest for Lushaugputten og mellom denne og stien til Skihytta fra vest.)

Se fil om Kart og kompass om UTM angivelser av posisjoner.

Gullenvegen – Tømmervei fra Vennolum over Gullen og Lunna til Gullenhøgda mellom Randsberget og Svartbråtaberget, og videre som traktorvei til Breitjernet. Sti tar av i sydvestre hjørnet av hogstflata ved Gullenhøgda ned mot endepunktet av en traktorveg (som starter sydover fra Gullenvegen ca 200 m vest for Gullenhøgda). Stien fortsetter der i stier og en traktorveg som går mot Moldenvegen.

Fra Gullenhøgda går det ut en traktorveg/sti oppover mot syd ved en nedfallen og nå oppkappet gran. Denne traktorvegen deler seg etter ca 100 meter og begge deler går over i stier som går inn på stien opp Randsberget. Den østligste vegen går over i en sti som følger Randsbergets nordligste sideflanke. - Fra hogstflata på Gullenhøgda går det også en bratt traktorveg opp mot sydøst, og denne går over i en sti som går inn på den andre stien som følger åsryggen mot Randsbergstien.

I nedre del av Gullenvegen går det ut flere forbindelser mot Moldenvegen (se under Randsberget).

Moldenvegen – traktorvei fra Dammen/Myrvoll i SÅS opp til rota av Randsberget. Går over i flott sti opp Randsbergets nordflanke. Flere stier til Gullenvegen og Gullenhøgda. Sti/traktorvei mot Gullputten.

Kaldbekken – bekken fra Gullputten. Renner nordvestover og krysser Moldenvegen og Gullenvegen. Traktorvei følger bekkedalen langs nordsiden av bekken i en trang bekkedal, og ender i en skarp venstresving (oppover) i Gullenvegen.

Randsbergvegen – Bilvei fra SÅS til Gullputten vest for Randsberget. Der veien ender nord for Gullputten går det to traktorveier: En ned til Moldenvegen og en østover til ei bratt hogstflate litt opp i Randsberget. Det tar av en sti oppe i bratta, - mot Moldenvegen fra den traktorveien som går østover fra nordenden av veien ved Gullputten. Det går også ut en bra sti fra den første traktorvegen, mot Moldenvegen, - først øst og så nordover til en kolle på Moldenhogstflata. Dette er et flott mål for en tur! Det er flott utsikt vest og nordover helt mot Synnfjell.(retn 30°vestlig)

Det tar av en god driftsvei østover ca 1 km før Gullputten, og den går over høgda, -Tvelessingsmyra, og ned i dalsøkket øst for Randsberget. Der traktorveien kommer ned i dalen øst for Tvelessingsmyra ( Kjørkesteinsmyra) går det (sykkel)-trillesti eller dårlig traktorvei østover til en stikkvei inn fra Breitjernsvegen - (”Hvalsstikket”). Ved Kjørkesteinsmyra svinger traktorveien nordover. Myra har vistnok sitt navn fordi det sies at flotte steinblokker ble hogd ut her til Kapellet i Nordre Oppdalen og til mange andre flotte grunnmurer i Nordre! - Det er vel heller sannsynlig at navnet skyldes de store steinblokkene som ligger her rett på nordsida av veien. I følge en kjentmann fra Søndre Ål skal det være steinbrudd oppe på den nedre ryggen av Randsberget, ned mot Kjørkesteinsmyra, dvs nord vest for stein-ura ned mot veien. Stein herfra skulle vært benyttet til steingjerder på Granavollen.

- Der traktorveien ender øst for Randsberget går den over i sti/traktorvei nordover mot Gullenhøgda.

- Det tar også av en stikkveg fra Randsbergvegen sydover mot Brokerudhagan i Nordre Oppdalen ca 1 km ovenfor SÅS. Gutu fra Brokerudhagan opp til stikkveien. Gutua fortsetter som sti over Lisberget til Lisbergvegen på Koperudtoppen.

Det går også to stier fra stikkveien ca 100-150 m fra krysset ved Randsbergvegen, - ned mot det nordøstre hjørnet av Brokerudhagajordet. Den sydligste av disse stiene (skiløypa!) fortsetter østover fra stikkvegen og ender på den store hogstflata ved Tvelessingsmyra. - Det går også en bra sti vestover og ned mot Brokerudgrenda og hoppbakken.